Forstår egentlig ikke hvordan jeg kan leve med dette.

Gutt, 19

Har nylig fått tilbake et minnet jeg innser har vært fortrengt og vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde dette hemmelig/leve med dette. For noen år siden slet jeg ekstremt med selvskading og selvmordstanker av andre årsaker som holdt disse minnene vekke. Da jeg var 6 år slo jeg og så på rompe og kjønnsorgan til et familiemedlem som var 5 i bytte mot at de fikk låne en leke. Jeg nevnte at det fikk penisen min til å gå opp. I tillegg tok jeg dem i skrittet da jeg var 13 år og latet som det var et uhell. Jeg husker kun disse hendelsene. Jeg tror jeg var et ekstremt seksuelt barn av årsaker jeg ikke vet. Har lest at dette kan komme av overgrep over megselv som barn fra andre, men har ingen minner om dette. Føler så synd på familiemedlemmet og vet ikke hvordan/om jeg burde tatt det opp med dem. Forstår egentlig ikke hvordan jeg kan leve med dette. Hvor kan jeg finne hjelp? Bør jeg si noe til familien min? Har ikke mulighet til å få fysisk psykolog før juni og sliter med alternativer.

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Det å leve med skam og skyldfølelser over tid er utrolig belastende, og kan få konsekvenser både fysisk og psykisk.

Jeg får inntrykk av at den skammen og skyldfølelsene som du bærer på, også er ubearbeidet siden dette nylig har dukket opp i minnet ditt.

Det at du har satt ord på hendelsene som fant sted i barndom og ungdomstid, er modig og fint, selv om det er vondt å tenke på. Det å vise sårbarhet, kan redusere skammens makt over deg. Når de minnene bare lever videre inni deg, så kan de vokse seg store og vonde.

Gjennom åpenhet, selvmedfølelse og å skille mellom handling (skyld) og person (skam) er nøkkelen til å håndtere disse følelsene.

Sånn sett, kan det kanskje være en ide å snakke med noen du føler tillit til i familien din og når du har mulighet til det, få noen å snakke med.

Du kan kanskje også ta kontakt med noen i skolehelsetjenesten eller HFU.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 12.3.2026