Jeg har slitt i flere år og er redd for hvordan skole skal gå videre

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner deg motløs, og kanskje kjenner på litt håpløshet og skrekk for fremtiden. Da er det veldig viktig å be om hjelp, og snakke med andre om det.

Du har gått i behandling lenge, og det høres ut som du opplever at du ikke blir tatt helt på alvor. Det er vondt og vanskelig i seg selv, og jeg synes det er leit at du opplever det på denne måten.

Er det sånn at dere jobber konkret og aktivt med angstbehandling? Hvis ikke tror jeg det er ganske viktig at du snakker med dem om å gjøre.

Angst kan, som du beskriver her, bli veldig hemmende for deg. Du får ikke gjort det du vil, skal eller må gjøre for å leve som normalt. Da er det heller ikke så rart at du kan bli redd for fremtiden.

Så er det veldig viktig for deg å huske på at det at du blir redd for hvordan det skal gå med deg, og tenker at det kommer til å gå dårlig, ikke betyr at det kommer til å gå dårlig.

Når vi kjenner på frykt kan vi få mange tanker som springer ut av frykten, og så har vi en tendens til å tro ganske sterkt på tankene våre.

Men tankene du får er ikke nødvendigvis sanne, de er bare tanker som kommer og går, og du vet ikke noe mer om fremtiden enn noen andre. Pust dypt inn, og forsøk å ikke tenke for langt frem.

Her og nå er det viktig å arbeide for å få den hjelpen du trenger, og så jobber for å få det annerledes. Selv om du har gått til BUP lenge kan det fortsatt være sånn at noe må endres eller legges til i behandlingen din.

Jeg tror det er viktig at du forteller det du forteller her til oss, til dem. At de må vite at du føler det ikke hjelper nok, og at du er redd for fremtiden.

Kanskje er det flere tilpasninger og arbeid direkte med skolen som er mulig? Det er ikke nødvendigvis best å ikke gå på skole eller å ha undervisning for seg selv, kanskje trenger du å trene på å dra på skolen og være der, for å øve det litt opp igjen.

Det er flere som deg som kan kjenne at dette ble vanskeligere etter pandemien, og at det tar litt tid å komme mer på plass igjen.

Hvis angst og unngåelse har vært et mønster for deg over tid, så tar det også tid å endre vanen. Det kan kjennes tungt ut at det tar lang tid, men det betyr ikke at det aldri kan bli bedre.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no