Hater VGs, savner ungdomsskolen!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du har det ganske tungt akkurat nå og det er helt forståelig. Å begynne på videregående er en stor overgang, og det du beskriver er faktisk noe veldig mange føler, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn. Du er ikke alene i dette.

Det er veldig vanlig å savne det kjente og trygge. Vennene dine, lærerne, og miljøet på ungdomsskolen var en del av hverdagen din i flere år – selvfølgelig er det vondt når det plutselig er borte. Det betyr bare at du hadde det fint der, og det er jo egentlig en god ting, selv om det er trist nå.

Prøv å avtale noe med de gamle vennene dine, det trenger ikke være stort, kanskje bare en tur ut, gaming, kino, eller bare catche opp på chat. Det går faktisk an å holde kontakten selv om dere går på ulike skoler, men ja, det krever litt innsats. Si ifra til dem at du savner dem. Vær ærlig.

40 minutter en vei er mye, og 15:30-slutt kan være veldig slitsomt. Det skjønner jeg godt. Det er normalt å føle at det tærer på motivasjonen, særlig når man ikke helt ser poenget med det man gjør.

Hvis du ikke allerede gjør det: bruk reisetiden til noe som gir deg en pause eller distraksjon – lydbok, podcast, favorittmusikk, eller bare scroll og slapp av litt. Se om det er mulig å gjøre noe skolearbeid på skolen før du drar hjem så slipper du å stresse med alt hjemme etterpå.

Det at fagene er vanskelige, er supervanlig å føle i starten på VGS. Mange sier at “alle andre virker så smarte”, men sannheten er at de fleste later som de har kontroll. De fleste føler på usikkerhet, men viser det ikke. Husk at du er bare ny i et nytt system ,det tar tid å tilpasse seg. Snakk med en lærer hvis du sliter med et fag, det er helt OK å be om hjelp. Husk at du ikke trenger å være best, det holder å gjøre sitt beste. Det er nok.

Du skriver at "du ikke gidder skole lenger". Det er viktig at du tar den følelsen på alvor. Hvis du går og kjenner på det hver dag, så er det et tegn på at du trenger støtte og kanskje en endring. Snakk med en kontaktlærer, rådgiver eller helsesykepleier på skolen. Du trenger ikke være “helt på bunn” for å kunne få hjelp. Husk det du føler nå trenger ikke være sånn for alltid. Det kan bli lettere. Du trenger ikke elske skolen – men det er mulig å gjøre det levelig.

Du har vært modig som skrev dette her. Å si at man har det kjipt krever mer styrke enn folk tror. Ikke gi opp helt ennå – gi det litt tid, søk støtte, og vær snill mot deg selv i mellomtiden.

Håper svaret mitt er til hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier