Må jeg gå i bunad/kjole på konfirmasjon min, hater det og pappa ler av meg?
Jente, 14
Må gå i bunad/kjole i konfirmasjon? Eg HATER sånt, har jo og lyst å gå i skjorte og svart bukse, men når eg gjekk i korps for 1 år siden så lo pappa av meg når eg hadde skjorte på, men han ler berre av meg, kje lillesøstera mi
Hei
Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!
Du må absolutt ikke gå i bunad / kjole på konfirmasjonen din. Det er din store dag, og det viktigste er at du føler deg komfortabel, selvsikker og fin.
Det er helt normalt å hate plagg som ikke føles som "deg", og dine grenser skal respekteres. At pappa ler av deg på en måte som gjør deg trist er ikke greit.
Det å le og gjøre narr av barna sine, er på mange måter psykisk vold, selv om du kanskje synes det høres veldig alvorlig ut. En sånn handling er med på å skape lav selvfølelse og usikkerhet på egne følelser. Kjenner du deg igjen? Du er i tenårene og i en tid der man kan få sterkere følelser enn tidligere. Det å ikke bli respektert føles nok vondt.
Hvorfor pappa gjør det er ikke lett å si, men det kan være en måte å vise makt på, å få andre til å føle seg svakere. Det er en måte å få den andre til å føle en slags avmakt følelse, at man ikke når frem til den andre.
Det kan godt hende at pappa ikke er helt klar over hvordan det er for deg, hvordan det påvirker deg. Det må han få høre. Kanskje du har blitt lei deg og irritert, så han burde vite det, men det er sånn at mange gjør ting uten å forstå konsekvensene.
Her er det en veldig fin artikkel jeg vil anbefale deg å lese og prøve ut.
Det er 2 viktige prinsipper i artikkelen.
- Ta samtalen når stemningen som nevnt er god mellom deg og pappa, og ikke når dere har dårlig tid.
- Si det du ønsker å si ut fra DINE følelser, ikke kritiser pappa alt for mye, da vil han gå i motstand og ikke lytte.
Forsøk å være rolig når du snakker, det kan være fint å skrive det ned på forhånd.
Det kan lyde slik "Pappa det er noe jeg vil snakke med deg om. Når jeg f.eks kler meg i skjorte så ler du av meg. Det er ikke sikkert du gjør det for å være slem, men det er veldig vondt og hvorfor gjør du det ikke med søsteren min. Jeg hadde blitt så glad hvis du ikke gjorde det."
Dette er bare et eksempel, si det på din måte:-)
Hvis det ikke hjelper så kanskje du kan få hjelp av noen andre i familien. Kan mamma hjelpe deg og som pappa lytter til? Snakk med henne om hvordan dette påvirker deg, og få dem til å ta en prat med pappa.
Det kan også være en utenfor familien, det viktigste er at det er èn pappa respekterer og lytter til.
Hvis pappa fortsetter med dette, så forsøk å sett en grense. Si at du går fra situasjonen hvis han ler eller gjør narr av deg, det er jo mobbing. Gå på rommet ditt og få tankene på noe annet. Hvis pappa reagerer på dette, så si at du vil gjøre dette så lenge han fortsetter å le av og kritisere deg.
Du fortjener å bli møtt med respekt!
Ønsker du å snakke med en fagperson, kan helsesykepleier på skolen din eller på Helsestasjon være et alternativ. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.
Jeg legger ved flere artikler under svaret mitt jeg vil anbefale deg å se på.
Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)
Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no
Besvart: 19.7.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål






