Har lenge jobbet med sosial angst, men føler jeg trenger å snakke med noen?

Hei. Jeg har lenge jobbet med «sosial angst» eller det at jeg er VELDIG sjenert. Jeg har blitt bedre i sosiale situasjoner men kommer aldri heilt over kneika. I det siste har jeg tenkt på hvorfor og tenkt på at det å være til bry for andre er noe jeg er veldig redd for. Hvis jeg prater med to andre jeg kjenner godt samtidig og ikke på tomannshånd sier jeg utrolig lite fordi jeg ikke vil være til hindring for dems samtale, ikke avbryte å lignende. Jeg har også begynt å grine før da jeg har skader andre med uhell, som kan være forklaring for at jeg nesten ikke tørr å være nær noen. I tillegg tørr jeg aldri å være meg selv fordi jeg er redd for å være plagsom for de jeg er med. Jeg har ikke egentlig venner fordi jeg ikke tørr å åpne opp eller prate. Jeg føler at jeg har et behov for å snakke om dette. (Jeg kan ikke prate med mamma eller pappa)