Det jeg går gjennom er veldig tungt.

Gutt, 15

Det jeg går gjennom er veldig tungt. Jeg føler meg ofte alene fordi ingen spør om jeg vil være med, og det gjør at jeg kan føle meg usynlig eller mindre viktig. Samtidig bærer jeg på mye indre smerte og selvkritikk, og jeg overtenker ofte alt mulig, noe som gjør det vanskelig å kjenne på ro eller trygghet. Flashbacks og minner fra ting som har vært vonde forsterker følelsene mine og gjør at smerten kan komme tilbake plutselig. Jeg har også begynt å miste matlysten, og noen ganger har jeg gjort ting mot meg selv, som en måte å håndtere eller uttrykke stress og vonde følelser på. I tillegg har jeg opplevd å miste venner, og konflikter med folk jeg bryr meg om gjør at jeg føler meg enda mer alene og usikker på hvem jeg kan stole på. Alt dette samlet gjør at jeg føler meg overveldet, trist og litt fanget i følelsene mine, samtidig som jeg savner forståelse og kontakt med andre. hva kan jeg gjøre for og få det bedre, jeg trenger hjelp.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om noe som er så sårt og vanskelig som ensomhet, selvkritikk og indre smerte.

Jeg får inntrykk av at flere negative hendelser i livet ditt har gjort at du har det vondt i dag, og det er veldig forståelig at du føler deg overveldet av alt.

Det er for mye for deg å bære på og jeg synes det er fint at du deler det med oss her i ung.no

Du savner å bli sett, hørt og forstått av noen, og ha kontakt med andre. Jeg tenker at det er et riktig sted å begynne bedringsprosessen.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten.

Det kan være vanskelig å ta initiativ til kontakt med noen når selvfølelsen og selvtilliten er lav. Da er det lett å tenke tanker som hindrer deg i å ta kontakt, selv om det er det du ønsker mest av alt. Hvis du en dag føler deg litt modigere, prøv å ta noen sosiale sjanser, selv om det innebærer risiko for avvisning. For følelsen av avvisning er enda større om du aldri prøver.

Det finnes flere alternativer for deg når det gjelder å få hjelp og støtte av en voksen, avhengig av den situasjonen du er i.

Hvis du kan snakke med foreldrene dine, og du stoler på at de vil ta deg på alvor, så er det bra. De kan også hjelpe deg å få kontakt med fastlegen, som igjen kan vurdere henvisning til psykolog.

Hvis det er vanskelig å snakke med foreldrene, så kan du få hjelp av noen på skolen. Det kan være helsesykepleier, psykisk helsearbeider, sosiallærer, lærer, trener, rådgiver eller andre på skolen.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å ta kontakt med noen direkte, det er et modig, riktig og viktig valg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.4.2026