Sliter med separasjonsangst.

Jente, 13

Hei, Jeg har slitt med separasjons angst i over 2 år har gått til bup i sånn 1 år? Sluttet forrige sommer. Det går egentlig bra, men jeg får litt sånn comebacks enda. Det er sykt irriterende å når begge foreldrene mine ikke kan gå ut uten meg blir det så domt. Jeg sliter IKKE med panikk daglig lenger har ikke hatt det på lenge. Jeg er litt redd for at det blir værre igjen :(, jeg er 13 å jeg har lyst til å klare meg mer selv. Jeg blir egentlig bare sint på meg selv fordi jeg føler meg så dom men jeg greier ikke tenke annet i situasjonen. Ville bare fortelle det til noen jeg ikke kjenner fordi jeg orker ikke at folk tror jeg er blitt værre igjen, fordi jeg føler at jeg kan komme meg tilbake fort. (Foreldrene mine er veldig snille og støtter meg 100000% har ikke noe med det å gjøre)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du er ikke dum! Du sliter bare med angst. En angst som du selv vet ikke er rasjonell fordi du vet at det ikke egentlig er noe farlig å være alene.

Det jeg vil du skal gjøre når du fortsatt sliter med angst og du er redd for at du skal få det verre igjen er at du snakker med dine foreldre og ber de hjelpe deg med et nytt tilbud på BUP. Du kan også snakke med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne dine foreldre og helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg tror du fortsatt trenger noen å snakke med om det du sliter med av separajonsangst. Mange unge kan slite med dette i perioder, men for de fleste får det over etter hvert av seg selv. Men det kan likevel være godt for deg å ha noen å snakke med slik at du fortere kan komme deg ut av den angsten du sliter med. Snakk derfor med dine foreldre og be om hjelp til nytt tilbud på BUP og snakk med helsesykepleier.

Det finnes heldigvis god hjelp mot angst, og det vil dine foreldre og helsesykepleier hjelpe deg med. Det kan jeg love deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 22.8.2021