Jeg hater sprøyter/blodprøver

Jente, 13

Hei, jeg har et litt rart spørsmal, men jeg HATER sprøyter/blodprøver, men ikke pga selveste nålen, men det binder/belte de tar rundt armen. JEG HATER å ha stramme ting rundt SPESSIELT armene mine. Jeg begynner å gråte bare av tanken. Og jeg husker at når jeg var innlagt på sykehuset hadde EG masse mareritt av at armene minne knakk og vridde seg når de tok nålen inn eller blelte på og det var helt forferdelig! Jeg har jo tatt masse blodprøver og sprøyter som liten, men det har bare blitt verre og værre, og nå skal EG snart begynne med en kur, og da må EG ta blodprøve hver måndte en hod stund, MEN EG HATER TANKEN PÅ DET BELTE. Plus at jeg skulle en sånn greie på smart watchen til en venninne av meg, også måtte den stramt på for å skjekke hjertet mitt, men jeg ble så redd og svimmel, og det føltes som at EG skulle besvime! Og jeg vet ikke hva EG skal gjøre eller hvor det kommer fra. Familien og vennene mine sier EG bare er veldig overdramatisk, men hva er grunnen og hva burde EG gjøre.??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Det du beskriver kan minne om symptomer på angst. Jeg kan nok ikke si deg helt hva det kommer av, og det trengs nok noen flere samtaler for å finne ut av det.

For å bli kvitt angsten eller den redselen du har, må du utfordre deg i det du frykter. Det du derfor må gjøre er å fortsette å ta blodprøver og du må minne deg på hvor mange ganger du faktisk har tatt slike prøver og hvor bra det egentlig har gått alle de andre gangene.

Det er fryktelig ubehagelig å utsette seg for det en er redd for, men det er ikke farlig. Og disse symptomene du får (som f.eks. svimmelhet), går over. Det du opplever som ubehagelig er at det knytes et bånd stramt rundt armen før stikket. For å bli kvitt denne skrekken, så gjelder samme fremgangsmåte som ved all annen angst, nemlig eksponeringstrening. Det betyr å utsette seg for det som er ubehagelig, over tid, så mye at man ikke synes det er ubehagelig lenger.

Det gjelder å begynne i det små og å gjøre det i trygge omstendigheter. Så øker man på med ubehageligheter etter hvert. Det høres kanskje litt rart ut, men det er den beste formen å bli kvitt det på. Det kan være ganske mye jobb og vanskelig å gjennomføre. Derfor kan det være lurt å ha litt hjelp til gjennomføring. Snakk med din behandler på sykehuset, fastlegen din. helsesykepleier på skolen din og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Det finnes skikkelig god hjelp å få til slik eksponeringstrening!

Du kan selv prøve å finne ut av hvilke tanker det er som kommer når du får den panikkfølelsen. Selv om du ikke alltid er klar over det, er det oftest noen tanker som nærmest tar styringa over følelsene dine. Hvis du får tak i hva de er, kan du også greie å begynne å tenke litt mer hjelpsomme tanker som kan gjøre engstelsen mindre.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 9.5.2024