Hvordan si til foreldrene mine at jeg ikke har det så bra?

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og spørre oss om råd. Jeg forstår at du syns det er vanskelig å formidle til foreldrene dine at du selv opplever humørsvingninger som du tror er mer enn bare hormoner.

Det å ha et svingende humør er ikke unormalt eller uvanlig og det er nok noe de aller fleste kan kjenne seg igjen i av og til. Spesielt i ungdomsårene og i puberteten er dette normalt.

Vi har alle et register av følelser og noen ganger kan vi være spesielt glade eller bekymret eller triste eller sinte. Som oftest er dette reaksjoner som vi får i situasjoner som er helt normalt å ha. Det er heller ikke uvanlig at man en dag er utadvendt og neste dag innadvendt. VI er alle forskjellige og du skal kanskje bli kjent med hvem du er.

Du sier at du har det bra hjemme og ingen traumer og det er jo fint for da kan du utelukke at det er årsaken.

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier. Der kan du si det du sier til oss. Jeg kan ikke gi deg noen diagnose eller gi deg noe helt klart svar på hvorfor du har det som du har det men jeg syns absolutt du bør snakke med noen som kan hjelpe deg til å forstå det som du opplever som strevsomt.

Noen ganger er det fint å snakke med noen om hvordan vi har det som ikke er foreldrene våre og da kan helsesykepleier være et godt sted å starte. Der kan du også få råd til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om at du opplever de ikke helt forstår hva du forsøker å si til dem.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier