Jeg har selvmordstanker som er slitsomme, får ikke fortalt om dem

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn. Du er ikke alene om å streve med slike tanker, og du er heller ikke alene om å streve fryktelig med å fortelle andre hvordan du faktisk har det.

Selvmordstanker er både slitsomt og skummelt, og vi kan blir redd for hvordan andre skal reagere. Både at de ikke skal ta det på alvor, og at det skal bli mye styr rundt det.

Likevel er det viktig å forsøke fortelle det til noen. Det er verre for deg og mer slitsomt å gå rundt med dette alene, enn å få hjelp med det. Dessuten er det et veldig sterkt tegn på at du ikke har det noe bra, og at du trenger mer hjelp og støtte rundt deg.

Tror du det ville være mulig å få snakket med psykologen eller en ny psykolog om disse tankene? Kunne du bruke det du har skrevet her til oss for eksempel? Eventuelt kan du begynne en slik samtale med å si at det er noe du gjerne vil fortelle, men som du synes det er veldig vanskelig å få frem. Da håper jeg du kan oppleve at den andre du snakker med gir deg litt tid og rom til å komme ut med det du tenker på og opplever.

Det er flere som kan ha det som deg, som kjenner at de får slike tanker selv om de ikke har lyst til å ha dem, og ikke har lyst til å handle på dem. Det er egentlig en god ting å ikke være enig med tankene, men det er selvsagt slitsomt å få tanker du ikke blir kvitt.

Det som er viktig med å få fortalt det til noen er å få hjelp til å sikre at du har det godt nok og er trygg nok til at du kan få den hjelpen du trenger og kan få med hva enn som gjør at du har det så fryktelig vondt.

Hvis du ikke vil bruke akkurat det du har skrevet her, så kan du likevel bruke skriving til å få fortalt det, eller som nevnt snakke om at det er noe du vil snakke om. Du kan også fortelle om vennen din, og via det si at du har hatt liknende tanker. Tror du det kunne fungert som veier inn?

Selv om det kanskje kjennes ut som at slik du har det nå skal vare evig, så kommer det ikke til å vare evig. Det finnes god hjelp mot selvmordstanker og vanskene som ligger bak det, men da er hjelpeapparatet rundt deg avhengig av å vite om at du tenker som du tenker.

Det høres også fryktelig skummelt ut at du har en venn som har hatt selvmordsforsøk, og jeg håper du også får snakket med noen om hvordan det har vært for deg. Som du sier så har du selv fått merke hvor jævlig det kan være å være pårørende til noen som har det vanskelig, og hvor mye du ønsker at vennen din ber om og får den hjelpen han kan få. Tenk på det sånn for deg selv også.

Som en øvelse og hjelp finnes det også anonyme chatte og telefontjenester du kan bruke. Her er en oversikt over noen slike tjenester.

Jeg legger også ved noen artikler jeg håper kan være nyttig for deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no