Føler på blanding av depresjon og ensomhet og føler ingen liker meg

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er vanskelig å kjenne på at man er ensom og at man lurer på hvilken "posisjon" man har i vennegjengen. Det høres ut som at de andre finner på flere ting uten deg og dette blir du selvsagt lei deg av. Vi mennesker er nærmest "programmerte" til å reagere sterkt på avvisning og følelsen av å være utenfor. Dette kan vi nok spore langt tilbake og forstå utifra evolusjonen - det har alltid vært best for mennesker å være en del av flokken fordi det har vært større sjanse for overlevelse da enn dersom vi blir stående alene. Så det er ikke rart at du reagerer dersom du føler deg utenfor.

Du forteller også at du tenker at du har en depresjon (eventuelt vinterdepresjon). Da tenker jeg at slike tanker og følelser av å være utenfor vil bli forsterket. Kanskje er det også slik at det ikke stemmer helt at de andre ikke ønsker å være med deg men at det føles sånn for deg. Kanskje kan det også være slik at de faktisk ikke klarer å plukke opp at du har det vanskelig at det er derfor du er mye hjemme. Ofte kan vi mennesker komme inn i litt vanskelige situasjoner med andre der det blir mye misforståelser. Dersom du kjenner deg deprimert og ensom så kan det hende du ikke tar kontakt/initiativ med dine venner til å finne på noe - da vil de kanskje tolke dette som at du ikke har lyst/orker å finne på noe og så heller ikke invitere deg. Slik kan det oppstå en vond sirkel av misforståelser.

Husk også på at en depresjon "oppfører" seg sånn at det blir lett å mistolke signaler. Vi er så vare på hvordan vi framstår og hvordan de andre framstår når vi er deprimerte og vil gjerne tolke alt i verste mening fordi vi har det så vondt inni oss. Så dersom noen gir et blikk som ser uinteressert ut så kan vi tenke at det handler om at vi er kjedelige - sannheten kan være noe helt annet - for eksempel at personen bare var trøtt og tenkte på noe helt annet. Det kan godt hende at vennene dine ikke mener å være frekke men kanskje er irritable, slitne og har nok med seg selv uten at det handler noe om deg.

Dersom du klarer det er det lurt om du klarer å si noe til vennene dine om at du skulle ønske dere kunne finne på flere ting. Du kan si noe om at du har følt deg litt utenfor dersom du klarer det. Det er sårbart å sette ord på slike ting men det man kan vinne på det er at det blir litt enklere for de andre å forstå.

Dersom det er slik at du trenger hjelp til å komme ut av det som du lurer på om er en depresjon så er det lurt om du tar kontakt med hjelpeapparatet. Du kan enten bestille time hos fastlegen for vurdering der eller du kan snakke med helsesykepleier på skolen for veiledning videre.

Jeg håper at dette snart kan ordne seg og at den vonde spiralen heller blir til en bedre spiral. Du forteller om at du tenker at det kan dreie seg om vinterdepresjon og da er det ekstra viktig å minne seg på at vi absolutt går mot lysere tider nå slik at det er noe å se frem til i den sammenheng.

Jeg ønsker deg all lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen