Er du redd for alvorlig sykdom?
Det er ikke uvanlig å være redd for å bli eller å være alvorlig syk. Her får du noen råd om hva du kan gjøre hvis tankene om sykdom tar stor plass i hverdagen din.
Noen frykter at de har, eller kan få, en dødelig sykdom. Noen er også redd for å ha en kronisk og alvorlig lidelse. Eksempler er frykt for å ha kreft, AIDS, MS eller lignende alvorlige nevrologiske sykdommer.
En del kan også være redde for å bli rammet av smitte- og sykdomsutbrudd, som enten er i Norge eller i andre deler av verden. For eksempel sykdomsutbrudd av korona, ebola eller hantavirus.
Naturlig å være bekymret i perioder
I perioder kan mange være litt ekstra redde for sykdom og smitte. Det kan skje hvis du kjenner noen som har blitt syke, hvis du er mye stresset eller sliten, eller når du har fått ny kunnskap om en sykdom.
Mange kan også bli bekymret for at de har en alvorlig sykdom hvis de opplever smerter eller andre endringer i kroppen, som magesmerter eller svimmelhet.
Poster på sosiale medier og nyhetssaker om ulike sykdommer kan bidra til å skape enda mer uro og frykt for ulike sykdommer.
Å være bekymret for om du kan være syk, eller å være litt engstelig for smitte i perioder, betyr ikke nødvendigvis at du har helseangst (tidligere kalt hypokondri) eller tvangstanker (OCD).
Du kan lese mer om tvangstanker i denne ung-artikkelen.
Når bør du ta bekymringene på alvor?
Hvis bekymringen for helsa preger hverdagen din, går ut over andre aktiviteter, og fører til mye stress og ubehag, kan det være lurt å gjøre noe med det.
For eksempel hvis du:
- bekymrer deg mye for smerter eller andre endringer i kroppen din.
- du følger ofte veldig med og lurer på hva som kan være tegn på sykdom.
- drar til lege, men ikke blir beroliget selv om hen ikke finner noen tegn til sykdom.
- bytter fastlege flere ganger i året for å få en annen vurdering av symptomene dine.
Hva kan du gjøre hvis du er redd for alvorlig sykdom?
- Hvis du merker plager, eller føler deg syk over tid, er det fint å få sjekket dette hos fastlege. Hvis legen ikke finner noe, forsøk å slå deg til ro med det.
- For å unngå unødvendig bekymring for store sykdomsutbrudd (som for eksempel ebola, korona eller hantavirus), kan du oppsøke faglig informasjon hos norske helsemyndigheter, som Folkehelseinstituttet (fhi.no), men ikke bruk mye tid på dette.
- Vær kritisk til sosiale medier-innhold om sykdommer.
- Unngå å bruke mye tid på nyheter som handler om sykdommer.
- Hvis du bekymrer deg veldig mye, er det lurt å dele det med noen for å sortere tanker og bekymringer. Det er ofte til god hjelp å lufte tankene med andre.
- Du kan også få hjelp med bekymringene hos helsesykepleier på skolen, på Helsestasjon for ungdom eller hos fastlegen din.
I denne ung-artikkelen kan du få flere konkrete råd hvis du har tankekjør og grubler mye.
Kjenner du noen som er redde for sykdom?
Mange som er mye bekymret for helsa, kan oppleve lite forståelse og støtte.
En misforståelse blant mange er at folk som er redde, ønsker oppmerksomhet, men det er ofte ikke slik. Redsler og bekymringer gjør at du kan få mindre fokus og en del negative reaksjoner, og mange føler seg kanskje mer usikker og alene.
Her er noen råd til deg som kjenner noen som er veldig redde for alvorlig sykdom:
- Ikke bagatelliser det personen er bekymret for, men si at du ser at hen er bekymret.
- Du kan oppfordre personen til å få hjelp til alle bekymringene sine.
- Hvis du vil, kan du også tilby deg å bli med personen når hen skal si ifra til noen, som en voksen hen stoler på, helsesykepleier eller lege
- Selv om personen er heldig som har din støtte, er det ikke ditt ansvar å løse problemene. Fortsett å være deg selv og lev som normalt.
