Har kjærlighetssorg på 8. måned og gråter fortsatt hver dag.

Jente, 20

Hei jeg har kjærlighetssorg på den 8 måneden nå, jeg gråter fortsatt mye nesten vær dag. I starten lå jeg mye i sengen å gikk på beroligende, nå klarer jeg til en viss grad å komme meg ut døren, jeg lurer på om det er normalt å ha kraftig sorg så lenge? Dette er den personen jeg har sørget lengst over å føler dette kan ta et par år :( Jeg synes det er skikkelig vanskelig å dra steder vi har vært på sammen , noe som begrenser livet mitt noe. Jeg har prøvd å vært nede i byen for å presse meg til å være dær vi har gått turer forbi. Jeg blir kvalm å begynner å gråte, er jeg nødt til å presse meg til å dra steder vi har vært for å så gå gjennom smerten for å klare å være steder vi hadde sammen?eller kan jeg unngå stedene å la tiden gå, vil det da bli bedre uten at jeg pusher meg selv til tårene? Jeg er livredd for å møte på han da jeg tror det kan bli farlig vondt for meg da jeg har selvmordstanker i tillegg, tror det å møte på han /se han kan trigge farlige tanker hos meg, dette er ille

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 20 år,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vondt for deg.

Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og savne en kjærlighet som en gang var der. Savnet gjør også at man ofte bare husker de fine stundene og glemmer litt det som ikke var så bra.

Og dessverre kan kjærlighetssorg sitte i lenge.

I motsetning til det å miste noen i dødsfall, er det heldigvis sånn med kjærlighetssorg at det går over ganske raskt når vi finner en ny å bli glad i. Og noen ganger er det det som skal til, for å glemme en ekskjæreste.

Du kan hjelpe deg selv i sorgen ved å søke støtte og trøst av de som er deg nærmest og som du stoler på. Du kan også hjelpe deg selv ved å snakke litt vennlig til deg selv, finn på setninger som kan være en trøst. F.eks. "det finnes andre fine gutter som jeg kan matche bedre med", "eksen var nok ikke ment for meg", "jeg har andre i livet mitt som jeg er glad i og som er glad i meg"... sånne ting. Finn på noe som passer for deg og som demper sorgen.

Det at du har antennene dine ute hele tiden og søker å unngå steder med minner og unngå å møte på han, er nok bare med på å opprettholde kjærlighetssorgen. Det kan til og med være bra for deg å oppsøke disse stedene, si takk for de fine minnene herfra, men nå skal jeg gå videre med livet mitt. Eller lag nye, fine minner på de stedene med andre som du bryr deg om.

Ikke ta avgjørende valg når du er i krise. Det kan du komme til å angre på og ingen ekskjæreste fortjener at du gjør livet ditt vanskeligere for deg selv. Prøv å finn styrke i andres vennskap og gjør ting som du vet er bra for deg. F.eks. trening, musikk, vær aktiv og våg å se om det finnes andre fine gutter der ute.

Det er viktig å utøve medfølelse med seg selv. Finn ut hvilke tanker og handlinger som gjør deg godt, og hvilke som drar deg ned.

Prøv å behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Jeg håper også at du snakker med noen om dette, ved å dele vonde tanker og følelser blir de lettere å bære.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 18.4.2022