Jeg sliter med selvskading, men jeg vil egentlig ikke selvskade.
Jente, 15
Hei Jeg sliter med selvskading, men jeg vil egentlig ikke selvskade. Det er mer sånn at jeg føler at jeg må? Jeg føler det samme med mat, av og til er det på en måte en stemme i hodet mitt som sier at jeg må droppe å spise frokost, eller at i dag skal jeg bare spise middag. Dette går i veldig perioder opp og ned, og av og til er ikke tankene der i det hele tatt. I de periodene det skjer er jeg også veldig sliten, sover lite og opplever av og til derealisasjon. Jeg snakker med helsesøster, men har ikke snakket med henne om dette før. Jeg lurer på hva hun gjør hvis jeg sier det, om hun kontakter hjem?
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til oss om det du sliter med.
Det høres ut som du har kommet inn i et selvdestruktivt mønster som det er viktig å komme ut av. Du ønsker jo egentlig ikke å selvskade eller sulte deg.
Både selvskading og det å kontrollere spising er tegn på at du har vonde følelser som det er vanskelig å forholde seg til. Da blir selvskading og spisingen en form for unngåelse.
Men det vonde som skjer på innsiden kan ikke leges av å selvskade og kontrollere spisingen. Det gjør bare vondt verre. Det er derfor viktig at du snakker med noen om de vonde følelsene, tankene og opplevelsene.
Livet består av en god del negative følelser og psykisk smerte, vi blir sterkere som mennesker om vi håndterer disse følelsene på en god måte og tar bedre vare på oss selv (istedet for å skade oss selv).
Selvskading har kanskje en umiddelbar effekt, men på sikt er det en svært skadelig måte å håndtere psykisk smerte på.
Jeg vil råde deg til å ikke lytte til den stemmen i hodet som vil at du skal skade deg selv ved å droppe måltider. Prøv heller å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading eller annen destruktiv atferd.
Når du kjenner trangen til destruktiv atferd kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre.
Du kan også øve inn evnen til litt selvomsorg og støttende indre samtale. Ikke bli en selvmobber, det er det bare du som taper på.
Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som kan hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.
Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det som er vanskelig. Det viktigste nå, er at du får hjelp, og ikke om foreldrene dine får vite hva du sliter med. De bør få vite det, sånn at de får muligheten til å hjelpe deg. Helst fra deg.
Jeg håper du snakker med helsesykepleier om dette, før det blir enda verre. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på mental helses hjelpetelefon på tlf. 116123, Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge
Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 9.5.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

