Jeg trenger hjelp til å få svar på noe jeg tenker på

Hei! Så fint at du skriver itl oss, så du ikke bærer på det alene. Her er det to ting jeg legger merke til, som jeg vil gi en kort kommentar til. I tillegg til mine kommentarer så har vi artikler under som du bør lese, sammen med forslaget mitt om å snakke med noen som helsestasjon for ungdom eller en klok venn. Jeg har litt flere refleksjoner idag, og jeg håper at miksen av de kanskje kan være til hjelp for deg. La oss se på det sammen:

1. Jeg tenker det er helt rimelig det du tar opp nå. Man bør inkludere den andre i regnestykket av livet sitt. Jeg pleier å si at det er tre i en relasjon: deg, meg og vi. Noen ganger må man sette seg selv først, andre ganger den andre først, og de fleste ganger bør man sette vi-et først. (Innenfor rimelighetens grenser). Hvordan hadde det vært å snakke litt om viet deres? Ikke som en "hør nå her" samtale, men mer som en "jeg er nysgjerrig på det her" samtale.
2. Nå er det sånn at det er noen grunnleggende ting man kan forvente seg av seg selv og kjæresten i et forhold - se artikkelen under. Jeg foreslår at du leser denne, og “sjekker av” hvor mange punkter det er som stemmer i deres relasjon, og hvor mange som ikke er “er der”.
3. Når du tar opp disse tingene med han så kan du gjøre som jeg pleier å si: henvise til oss på ung.no på og si at det ikke er du som sier det, men vi som anbefaler det. Da kan han være så sint/frustert/lei seg på oss/meg som han bare vil, vi tåler det.
4. Poenget mitt er: noen mennesker er gode mennesker, de er gode venner og de er gode kjærester. Også er det noen ganger at man er sammen med et godt menneske, som er en god venn, men ikke så god på å være kjæreste. Enten fordi de er sånn, eller de opplever noen vanskeligheter i livet.
5. Da kan det være at det vil fortsette å være “ca sånn” som det er. Hvis du tror det er tilfellet, er det du selv som må ta et valg på om dette er et forhold du ønsker å være i eller ikke. For jeg tror ikke han kan endre seg mer enn litt i den ene eller andre rettingen, med mindre han selv kjenner at “nei nå, nå skjer det forandringer her dere”.
6. Og det bringer meg til neste punkt: forandringer. Jeg tror ikke du skal forvente at han er åpen med deg om alt mulig, eller litt mulig, for du ser her at han selv ikke er det engang med sine foreldre. Noen har et rikt indre liv, men deler det ikke med de rundt. Heller ikke de nærmeste. Det betyr ikke at han ikke er glad i deg eller opptatt av deg, men det betyr at han har en del av seg han holder privat for deg og andre. Og det kan være at det vil fortsette å være sånn.
7. Ikke ta deg nær av hvordan han er, men tenk heller på hva du virkelig trenger, og hvordan du kan få kommunisert det på best mulig måte.
8. Hvis han er deppa, så kan det være vanskelig å dele, og det kan også være litt mørkt det han bærer på inni seg, og da vil man gjerne ikke dele.
9. I lys av mine refleksjoner blir mitt råd til deg følgende: les artikkelen om en venn som har det vanskelig, prøv å gjøre hyggelige ting, be han gå til legen hvis han trenger det, og vis en innsats for at du gjerne vil bli kjent med han. La han være når han trenger det, men ta din plass og sett nødvendige grenser når du selv trenger det.
10. Til slutt vil jeg adressere det med ego. Jeg synes det er fint du tar opp det her. Når noen blir veldig selv - sentererte (altså at ting kretser rundt seg selv) har de gjerne vanskelig heter med å sentrere seg på andre. Selv om dette, så er det lov til å si: jeg er også her! Gi plass til meg
11. Jeg tror også det, at så lenge han har det sånn som han har det nå, så vil det fortsatt være litt ego som du ser. Så da blir spørsmålet igjen: er han sånn? Eller har han det sånn nå?

Her var det mange innspill fra meg idag. Fokuser på to, spar svaret i nettleseren din, og kom tilbake til svaret når du har gjort de første to. Da blir det lettere å gjøre ting som er bra for deg og konstruktivt også!

Ønsker deg alt godt og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.