Foreldrene mine vil ikke høre på meg

Hei

Så fint at du skriver inn til oss. Det du beskriver synes jeg høres både vondt og vanskelig ut, og jeg forstår godt at dette ikke er så greit. Selv om det finnes folk som har det verre, så har du all rett til å ha det vondt og spørre om hjelp!

Jeg vet ikke hva som skjedde i familien din, men det å legge all skyld på en 14 år gammel jente høres ganske urimelig ut. Det at de fortalte deg om måter en annen person kunne ta livet av seg på synes jeg høres dramatisk og veldig ubehagelig ut. Jeg kjenner jo ikke situasjonen, men jeg tenker at dette er litt over streken for hva en 14-åring forventes å tåle. Det er også trist når man forsøker å snakke med foreldrene sine og de ikke vil høre. Det er godt å høre at de er snille og at du for det meste har det fint. Foreldrene dine gjør nok så godt de kan, men av og til trenger også foreldre hjelp til å forstå og hjelpe barna sine.

Du er også i en alder som er krevende å gå gjennom, fordi det skjer mange endringer både på skolen, sosialt, i kroppen og mentalt. Det gjør at man lett kan føle at man mister kontrollen over seg selv. Når man da ikke har det så greit hjemme, kan ting bli ekstra vanskelig.

Jeg foreslår at du forteller det du har skrevet her til helsesykepleier på skolen din. Kanskje dere kan finne en måte du kan nå inn til foreldrene dine på. Uansett tror jeg det er godt for deg å ha noen å snakke med. Det høres ut som at du av og til føler deg overveldet og trist, og da hjelper det veldig ofte å få snakket om det! 

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til hjelp. 

Ta godt vare på deg selv, god klem fra meg!

Vennlig hilsen psykologen.