Mamma følger så mye med på om jeg spiser

Hei

Først av alt vil jeg si at det er godt å høre at du har fått det bedre med deg selv siden ifjor høst. Det krever mot å ta tak i problemer rundt mat og trening - jeg vil tro at det ikke bare har vært lett. Jeg håper du har gjort deg noen gode erfaringer det siste året som du kan ta med som viktig lærdom videre i livet ditt!

Jeg skjønner at du ikke liker måten mamma følger med på deg på. Selv om hun helt sikkert bare er bekymra og vil passe på at du fortsetter å ha det bra, kan en slik "overvåking" fra mamma bare gjøre det verre. Kanskje føler du deg kontrollert, og tilliten mellom dere kan bli mindre. Det kan også være litt sånn, at hvis noen forventer at vi ikke skal få til ting så får vi det heller ikke til. Så hvis mamma tror at du ikke klarer å spise nok så blir det ennå vanskeligere for deg å holde på de gode vanene dine. Du trenger mamma som en støtte og heiagjeng, ikke som en kontrollør - eller konkurrent. 

For du skriver også at du lurer på om mamma har noen utfordringer når det gjelder mat og trening. Dette - og det at hun følger så mye med, syns jeg du skal snakke med henne om. 

Det beste er å snakke sammen i "fredstid". Altså når det ikke er krangling om mat eller trening (eller andre ting) - når dere har litt ro rundt dere og det er tid til å prate. Si til mamma at det er noe du har tenkt på som du vil si til henne. Be om at hun ikke avbryter deg men lar deg prate i fred. Det krever nok at du forbereder deg litt og har tenkt igjennom hva du vil si til henne.

Det som er lurt i samtalen er å komme med konkrete eksempler på hvilke situasjoner som gjør at du føler deg overvåka, eller på hvilken måte du merker at det er litt konkurranse mellom dere. Og så forteller du mamma hvilke følelser du får når dette skjer (blir du usikker, lei deg, sint, mister du kontroll?). Man kan ha mange følelser på en gang og det er lurt å prøve å fortelle om dem til mamma slik at hun kan forstå så godt som mulig hvordan dette er for deg. Så lenge du bare forteller om dine følelser uten å kjefte/klage på henne er det stor sjanse for at hun vil vise deg forståelse uten å gå i forsvar. Du kan også tenke igjennom hva som ville gjort at det ble bedre mellom dere. Hva skulle du ønske at mamma gjorde istedenfor det hun gjør nå? Hva ville oppleves som støttende fra mamma? Kan du "instruere" henne litt, si klart hva du vil hun skal gjøre? 

Kanskje har ikke mamma skjønt at du ser at også hun strever med mat og trening. Du må hjelpe henne å se at dette er vanskelig for deg. Det er moren din sitt ansvar å hjelpe seg selv til å få det bedre, når det gjelder hennes eget forhold til mat og trening. Men det er veldig viktig at hun forstår at hennes måte å være på gjør noe med deg. Det beste du kan gjøre er altså å si ifra hvordan du opplever det og hvordan du vil at det skal bli annerledes. 

Husk også at helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom kan hjelpe deg. Helsesykepleier har taushetsplikt. Han/hun kan masse om mat, kropp og trening, men også om familie og konflikter. Helsesykepleier kan snakke med deg om hvordan du har det i forhold til deg selv, men han/hun kan også invitere moren din til en felles prat dersom du syns det blir vanskelig å snakke med henne alene. 

Et annet sted du kan ta kontakt for å få litt råd og veiledning er ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser). De som jobber der er kjent med den typen problemer som du forteller om her og de kan veilede deg videre, eventuelt snakke med mamma om hun selv vil.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt. Håper det blir bedre mellom deg og mamma snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten