Viss det er normalt, Ka gjer ej???

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du beskriver vanskelige tanker og følelser, der du i hovedsak kjenner på frykt for å dø og det hindrer deg i å ha det godt med deg selv og sammen med andre.

Først og fremst; dette er viktig at du tar på alvor. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere dette på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. De må vite om hvor strevsomt du har det, slik at de kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. De bør også ta kontakt med eksempelvis fastlegen din for en vurdering der, eller dere kan ta kontakt med helsesykepleier eller Psykisk helse i kommunen. Dere finner tjenestene på nettsiden til kommunen der du bor. Det er gratis og det er som regel kort ventetid før oppstart. De kan kartlegge symptomene dine og sammen vil dere finne ut av hva du du trenger nå for å få det bedre.

Du skriver at du har forsøkt å prate om dette, men opplevde ikke at det var til hjelp. Jeg ber deg om å holde ut, og forsøke igjen. Vi som jobber med psykisk helse vet at det hjelper å snakke om det, og det er nå også veldig viktig at helsepersonell får kartlagt strevet ditt godt, slik at du får rett hjelp.

Jeg ber deg om å være åpen, ærlig og fortelle om det du kjenner på. Ta imot hjelpen du får. Det er veldig viktig nå.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen