Jeg sliter med angst og overtenking.

Jente, 13

Hei så jeg sliter med angst og overtenking og synes det er veldig vanskelig snakke om følelser med familie eller venner så det er ingen som vet at jeg sliter med det . Det kan gå lang tid der jeg ikke føler noe av det men så plutselig kommer det. Jeg overtenker ekstremt mye og mange ganger føler jeg at jeg bare vil skrike ut og gråte men jeg får det ikke til jeg gråte bare når jeg er alene, helt alene . Jeg vil leve og ikke dø men skulle ønske at jeg ikke hadde det sånn . Heldigvis er det ikke hele tiden . Jeg har venner som jeg vet er glad i meg og familie men jeg vet at ingen av dem hadde valgt meg først, Aldri. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for hver gang vis jeg skal prøve og faktisk si til noen hvordan jeg har det får jeg det ikke til , jeg begynner bare og grine eller får helt stopp . Jeg vet at ingen liker meg ikke sånn forelsket like meg men sånn liksom ingen liker personligheten min i klassen unntatt de vennene jeg har men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du har det veldig vanskelig, og har hatt det sånn over tid. Ut fra hva du beskriver så har du det veldig strevsomt med deg selv, og har i en lang stund ikke vært særlig snill med deg selv. Det er vondt å lese at du kjenner deg så ensom og lite likt. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Jeg forstår at det kan kjennes vanskelig å snakke med foreldrene om hvordan det å være deg, men jeg tenker det er nettopp det du bør gjøre nå. Du trenger ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at de forstår alvoret. Start med å si at du har det vondt og trenger hjelp. Du kan også vise de det du har skrevet inn til oss her. Du beskriver hvordan du har det veldig godt og det er lett å sette seg inn i at du har det fryktelig vanskelig nå. Det vil være lurt om foreldrene dine fikk noe innsikt i det, slik at de kan være der for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Forsøk å være åpen, ærlig og kom med konkrete eksempler (akkurat sånn som du beskriver her til oss). Jeg tror foreldrene dine vil forstå og gjøre alt de kan for at du skal få det bedre.

Du kan også gå til Helsestasjon for ungdom og be om støttesamtaler der. De har åpent nå i sommerferien. De kjenner til hva som skal til for at du skal få det bedre, og de vil også vurdere om du trenger mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Foreldrene dine kan også ta direkte kontakt med Psykisk helse i kommunen. Det gjør de ved å gå inn på nettsiden til kommunen der dere bor, under helse og omsorg finner dere psykisk helse for barn og unge (noen kommuner kaller det Familiehuset eller lignende). Tjenesten er gratis og det er som regel kort ventetid før oppstart. De fleste kommuner har et elektronisk skjema som skal fylles ut, mens noen kommuner har drop in mulighet.

Helsesykepleier på skolen din kan også være en god samtalepartner for deg. Du kan ta kontakt der straks skolen din er igang igjen.

Det er veldig viktig at du tar deg selv på alvor. Vit at det finnes god hjelp og at du - med litt hjelp på veien - kan få et bedre forhold til deg selv.

Søk også støtte hos vennene dine. Det er godt å ha ekstra gode mennesker rundt seg når det er vondt og vanskelig.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.7.2026