Hvordan unngå at mamma blir sint, da jeg ikke finner bankkortet mitt?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du trenger litt råd.

Det ikke er uvanlig at ungdommer kan slite med både hukommelse og konsentrasjonen. Det handler for de fleste om normale svingninger og prolemer for denne perioden av livet. Det skjer mye i livet i denne tiden. Kroppen endres, hjernene utvikles og det skjer mye med venner, skole og familie. Da kan det gi seg utslag i f.eks. stress som kan påvirke både hukommelse, humør og konsentrasjon. Men for de aller aller fleste er dette noe som vil normalisere seg av seg selv.

Du forteller at mammaen din klikker i vinkel, noe som gjør at hun hisser seg opp over små bagateller som f.eks å miste en vott på skolen eller et bankkort. Selv om det nok er ganske vanlig at foreldre og barn krangler ekstra mye i ungdomsåra, er det ikke greit at foreldre blir så sint at barna får det ubehagelig. Og dette ubehaget kjenner du kanskje på nå? Når du skriver at du får lyst til å si til mamma at du ikke finner bankkortet ditt men ikke tør ikke på grunn av mammas sinne, høres det ut som du må tilpasse deg hennes humør og ikke omvendt. Det er ikke greit at det er slik! Mamma er voksen, hun har hovedansvaret for at det er trygt og godt for deg å bo hjemme og at det roer seg ned hvis hun/dere blir sinte på hverandre. 

Jeg oppfordrer deg til å invitere mamma til en samtale. Helst når dere ikke krangler. Finn et tidspunkt der det pleier å være rolig stemning. Kanskje på kvelden? Eller mens dere kjører bil? Si ifra på forhånd at du har noe viktig å snakke med henne om, slik at hun er litt forberedt og kanskje lytter ekstra godt til det du skal si.

Fortell mamma at du opplever henne som lett sint og at det resulterer i at du unngår å ta opp ting som er vanskelig. Du trenger ikke anklage mamma, du kan bare si at dette gjør det vondt for deg! Forsøk også å si hva du savner i forholdet til mamma. Savner du å ha det fint sammen med henne? Det er en lur ting å si - det snur om på problemet: man sier hva man vil ha (rolig stemning og gode stunder sammen) fremfor hva man ikke vil ha (krangel og sinne). Mer samvær mellom dere som er positivt, der dere gjør ting sammen, vil trolig gjøre en forskjell. Det er vanskeligere å krangle når man nettopp har hatt det fint sammen. Kanskje mamma blir veldig glad for å høre at du savner å ha gode stunder med henne? Kanskje hun egentlig vil være mer sammen med deg også? Det tipper jeg at hun vil, men at hun har mistet det "av syne" fordi det er et sinne der som plager henne?

Selv om det er frustrerende, kan det være sunt at foreldrene dine ikke alltid forstår alt. Du bruker mer tid på andre ting enn dem, og det er helt naturlig at dere har ulike meninger om ting etter hvert som du blir mer og mer voksen.

Det er ikke lett for alle foreldre å forstå seg på barna sine. Derfor kan de også bli frustrerte og få en kort lunte. Når du skriver at moren din hisser seg opp over "små" ting, får jeg tanker om at hun kanskje strever med ting i "voksenlivet" sitt, og dette kan få henne til å miste besinnelsen. Altså når hun selv har det vanskelig, klarer hun ikke å styre dette eller holde det inni seg, og sinnet fortsetter over på deg når det kanskje egentlig ikke har noe med deg å gjøre. Tror du det kan stemme?

Mye av det jeg skriver her er mine tanker og ideer til hvordan det kan være. Det er ikke sikkert du kjenner deg igjen. Men hvis du kjenner deg igjen, og hvis du føler deg komfortabel: da kan du kanskje vise svaret mitt her til mamma og dere kan starte en samtale ut i fra det. Eller - hvis du ikke vil snakke - kanskje du kan skrive et brev? Noen syns det er lettere sånn. Da kan brevet skrives - og leses - i fred og ro, uten at man tar opp problemene midt i en krangel slik det ofte blir. Du kan lese mer om hvordan du kan snakke med foreldre om det som oppleves vanskelig.

Det kan være lurt at du har noen andre voksne som for eksempel helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom å snakke med, om du finner det vanskelig å snakke med foreldrene dine om det. Helsesykepleier har taushetsplikt og kan hjelpe deg å snakk med mammaen din om du ønsker det.

Hvis du ikke finner bankkortet ditt på rommet ditt, der du tenker at du har mistet det, bør du sperre kortet så snart du kan. I artikkelen under forklarer vi hvordan du går frem, og hva du evnt må gjøre for å få et nytt bankkort.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no