Jeg vet ikke hva som feiler meg.

Hei,

Takk for innlegget ditt.

Det er slettes ikke sikkert at det er noe som feiler deg.

Du er bare inne i en av de vanskeligste og mest stressende periodene i livet ditt. Tenårene. Når hjernen er i stor endring og i kroppen herjer hormoner! Når det er mer viktig enn noen gang å passe inn, være bra nok, føle tilhørighet og fellesskap med jevnaldrende. Da kan det bli ekstra tøft og jeg tror mange strever etter det å være perfekt. Dessverre.

Det er et prosjekt som vil mislykkes, for ingen er perfekte! Da blir det bare en opplevelse av å ikke strekke til. Den er vond.

Det er nå du må ta godt vare på deg selv, spise nok, for det trenger kroppen og hjernen. Faktisk så krymper hjernen om den ikke få nok næring. Det kan være kritisk i denne fasen av livet.

Mitt råd til deg, som jeg håper du vil tenke nøye igjennom, er å ikke streve mot å bli perfekt, prestere på toppnivå eller være den mest populære i gjengen. Da vil du bare bli veldig selvkritisk og selvmobbende fordi du vil mislykkes.

Prøv heller å bygge og styrke selvfølelsen din. Dårlig selvfølelse fyller oss med selvkritikk og skam, og synet på deg selv stemmer ofte ikke med virkeligheten.

Den eneste du skader ved å ha en negativ holdning til deg selv, er deg selv. Det skader selvfølelsen din. Hvis du vil få det bedre, må du begynne å behandle deg selv med vennlighet og raushet; Si til deg selv at du er mer enn bra nok slik du er og gi deg lov til å ikke være perfekt - for det er ingen!

Hvis du forsøker å ta et vennligere blikk på den indre samtalen som du har med deg selv; finnes det noe annet du kan si til deg som ikke er så sårende? Noe som bygger deg opp og ikke ned? Pass på at du ikke stiller umulige krav til deg selv, men er litt mer raus og forsøk å ha litt aksept og medfølelse.

Her er noen tips:

• Ta et oppgjør med selvkritiske tanker og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?
• Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?
• Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).
• Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.
• Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

Dette krever selvsagt innsats, du må "fake it till you make it" for egen vinnings skyld. Snakk gjerne med noen du velger å stole på, helsesykepleier eller noen i familien, det kan ofte være til hjelp. Jeg er sikker på at du ikke plager noen om du velger å være litt mer åpen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no