Jeg hater mennesker og har alt prøvd å drepe meg selv

Hei,

Det høres ut som du har det veldig vondt og har tanker om å ikke ville leve lenger.

Du er mer enn bra nok, akkurat sånn som du er, selv om det ikke føles sånn for deg nå.

Tenårene er for mange en periode i livet hvor det er lett å sammenligne seg med andre og mange føler ikke de er bra nok i den sammenligningen.

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange utfordringer bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Det er mange som ikke føler seg bra nok i sammenligning med andre, at de burde se annerledes ut og være annerledes. Dette blir ofte et hinder for å ha det bra med seg selv. Når du er misfornøyd med den du er, vil du lett kunne legge begrensninger på deg selv og stoppe deg fra å gjøre det du egentlig vil. Og det går ut over livsgleden.

Den eneste du skader ved å ha en slik holdning til deg selv, at du ikke er bra nok, er deg selv. Det skader selvfølelsen din. Hvis du vil få det bedre, må du begynne å behandle deg selv med vennlighet og raushet; Si til deg selv at du er mer enn bra nok slik du er og gi deg lov til å ikke være perfekt - for det er ingen!

Hvis du forsøker å ta et vennligere blikk på den indre samtalen som du har med deg selv; finnes det noe annet du kan si til deg som ikke er så sårende? Noe som bygger deg opp og ikke ned? Pass på at du ikke stiller umulige krav til deg selv, men er litt mer raus og forsøk å ha litt aksept og medfølelse.

Her er noen tips til å få bedre selvfølelse:

Ta et oppgjør med de tankene som jeg vil kalle mobbetanker (ikke bra nok!) og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

Ikke vær så kritisk, alle har nok med sine egne problemer. Det er som oftest ikke andre som kritiserer deg, det er deg selv.

Dette krever selvsagt innsats, du må "fake it till you make it" for egen vinnings skyld. Snakk gjerne med noen du stoler på, helsesykepleier eller noen i familien, det kan ofte være til hjelp.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no