Ser ingen håp eller mening med livet.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Selv om du sliter med deg selv i dag, med angst, perioder med depresjon, press på skolen og Asperger så kan jeg love deg at det er masse av håp og hjelp du kan få slik at du får det bedre med deg selv, bedre sosialt og bedre på skolen. Det er nemlig mange som kan hjelpe deg og det finnes hjelp for både angst, depresjon og Asperger.

Det første og beste rådet jeg derfor kan gi deg er at du snakker med noen om det du opplever å slite med på skolen slik du skriver om her. Du kan snakke med fastlegen din som kan henvise deg til f.eks. BUP, med dine foreldre, med en lærer som du stoler på og/eller med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Du skriver her at du ikke ser noen mening med livet. Det jeg kan si deg er at det er mange på din alder som sliter med de samme tankene og bekymringene som deg. Jeg kan dessverre ikke kan finne meningen for deg, men noen betraktninger har jeg og de vil jeg gjerne dele med deg.

Jeg tenker at meningen med livet er at hvert enkelt menneske finner fram til hva som gir akkurat den personen innhold og mening. Det er forskjellig fra person til person hva som gir mening, både når det gjelder små og store ting i livet.

Jeg tenker at det er meningen at livet skal inneholde både positive og negative elementer og erfaringer. Det er nødvendig å oppleve sorg for og kunne sette pris på gleden, det er nødvendig å oppleve smerte for og bli istand til og nyte behagelige følelser, det er nødvendig å fryse for og vite hva behagelig varme er, det er nødvendig å oppleve sult for og vite hva metthet er osv. Det er kontrastene og variasjonene som skaper mening og livskvalitet. Livet er ikke kjempegøy eller spennende hele tiden. Man må igjennom en rekke faser og oppgaver i livet som er en del av det å delta i et samfunn. Man må jobbe for å få penger og man må som regel ta en utdannelse for å få en jobb. For å få den utdannelse, så må man ha gått på skole.

Eksistensfilosofien strever med å finne formålet med livet. Disse filosofene hevder at livet i seg selv er en absurditet, siden de eneste kjente punktene er fødsel og død. Og dermed kan man risikere at livet blir et venterom, der man bare venter på døden. Men eksistensfilosofene har også noen forslag til å løse denne tomheten: Siden du ikke er født med en eksistens, så må du SKAPE deg en eksistens. Kanskje blir det din viktigste oppgave fremover: Å vende fokus bort fra spørsmålet om hvorfor du er her eller om det er noe vits i å leve, til: Nå er jeg jo engang her, hva er det beste jeg kan gjøre ut av denne tilværelsen?

Det er klart at av og til kan livet føles litt meningsløst. Men det som er vår jobb da, som mennesker, er å finne meningen i livet og i hverdagen. Hjelpe andre så best vi kan og gjøre det beste ut av situasjonen. Det finner du ikke og klarer du ikke ved å fortsette å dvele over meningen med livet, men ved å tilføre mening inn i hverdagen din. Det som jeg vet kan hjelpe er å jobbe med å fokusere på det du er fornøyd med i livet heller enn det du ikke er fornøyd med. Ved å ha et slikt fokus blir det lettere å være deg, det vil gi deg mindre angst og det vil kunne gjøre at du opplever mindre press på skolen i forhold til karakterer.

Det er mange som kan oppleve at det å begynne på videregående kan gjøre at de blir mer sliten og kjenne på mye press. Det er mange nye mennesker man skal bli kjent med, nye fag og kanskje man også har høye krav til seg selv og redd for at man ikke mestrer eller får det til. Da kan man oppleve stress og blir sliten, men for de fleste er dette noe som går over av seg selv når man har blitt mer vant til den nye tilværelsen på skolen.

Jeg tror de fleste på din alder kan kjenne seg igjen i noe av det du beskriver å slite med i forhold til press på VGS. Ungdommer og unge voksne i dag har et stort press på seg. De skal på en måte være supermennesker som skal gjøre det bra på skolen, ha mange venner, drive med mange aktiviteter og mestre dette til enhver tid. Det kan slite en ut og dersom man merker det så er løsningen å snakke med noen om dette. For ingen kan få til alt og det man ofte trenger hjelp til er å lære seg å prioritere. Men dette kan de jeg anbefalte de ovenfor hjelpe deg med.

Det høres på meg ut som du kan trenge litt hjelp til å jobbe med dine tanker omkring livet og meningen med det, og det du sliter med av angst og depressivitet, og mitt råd til deg er at du snakker med noen om dine tanker om livet og om hva du står i akkurat nå. Snakk med de jeg har anbefalt deg og vis de det du har skrevet.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no