Manger motivasjon for skole. Lurer på om angsten er bivirkninger av p-pille
Jente, 15
Jeg er så mentalt utmattet/ sliten. Jeg sliter med å gjøre mye for tiden og har egentlig ikke lyst til å gjøre noe annet enn å grine megselv i søvne. Jeg sliter mye med motivasjon til å gå på skolen og skolearbeid. Jeg sliter også mye med angst som jeg tror kan være etter å ha gått på p-piller. Jeg slet veldig mye med angst da jeg gikk på de som jeg sist gikk på, men fikk nye. Jeg sliter nå med angst igjen men jeg kan ikke slutte på dem før om en og en halv måned for å se om symptomene går vekk. Men jeg orker ikke mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke jeg kan snakke med noen om det og hvis jeg gjør så synes jeg det er så flaut. Hva kan jeg gjøre for å bli mindre mentalt utmattet og for å minske angst? Jeg er så sliten av å føle meg sånn
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Hvordan man reagerer ved bruk av hormonell prevensjon, som p-piller, vil være individuelt og variere fra jente til jente. Psykiske plager som angst er ingen veldig vanlig bivirkning, men det er likevel en del som kan oppleve dette. Om dette gjelder deg kan jeg ikke si noe sikkert om, men det kan ikke utelukkes ut i fra hva du skriver.
Når det er sagt, så finnes det flere ulike typer p-piller og andre prevensjoner med ulikt innhold av hormoner. Kanskje vil du oppleve mindre bivirkninger ved bruk av en annen p-pille type eller et annet prevensjonsmiddel? For å få mer informasjon og hjelp med å finne et prevensjonsmiddel som kan passe for deg, vil jeg råde deg til å kontakte fastlegen din eller lege på Helsestasjon for ungdom. Fortell de om at du er slite, mangler motivasjon og sliter med angst. Dere vil samme finne ut hva dette handler om og om disse symptomene kan ha sammenheng med bruk av p-piller eller om de kan ha en annen årsak. De kan også hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv og f.eks. henvise deg videre til samtaler og behandling hos en psykolog/BUP dersom dere samme finner ut at du har behov fo det. Helsesykepleier på skolen din kan også hjelpe deg slik at du får mindre angst, mer motivasjon for skolen og får det bedre med deg selv.
Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan også skrive litt mer om det du sliter med og så viser dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Livet byr på oppturer og nedturer. Og noen ganger er livet tungt og en overmannes av vanskelige tanker og følelser. Og i noen perioder av livet er en mer sårbar enn i andre. Puberteten/tenrårene kan for enkelte være en slik periode. Noen håndtere slike perioder selv, mens andre trenger hjelp. Uansett er det viktig å søke hjelp før problemene får satt seg skikkelig fast.
Det er helt vanlig å slite med motivasjon i perioder. Det kan skylde ulike årsaker som for eksempel at du har det tungt utenom skolen, lite søvn, krevende fag eller andre ting. Eller så kan årsaken være bivirkninger av p-pillene du står på. Har du hatt en tøff periode er det viktig å være snill mot deg selv og gi deg tid til å komme ovenpå igjen. Vær god med deg selv- spis nok, sov nok og gjør ting som gir deg energi. Mange synes det er godt å trene for å få tilbake overskuddet.
Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.
Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.
La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.
Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.
Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.
Jeg håper at du snakker med både legen din, helsesykepleier og helsestasjon og at du viser de du snakker med det du har skrevet her. Da vil du få hjelp slik at du får mindre angst, mer energi og får tilbake motivasjonen for skole og skolearbeid. Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 29.11.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål











