Jeg vil forsvinne/dø, vet ikke om jeg trenger hjelp eller om det vil hjelpe

Hei, jente på 13 år!

Så fint at du skriver til ung.no i denne vanskelige tiden. Jeg tenker at det viktigste du skriver skriver du på slutten av ditt spørsmål. Der skriver du at du trenger noen å snakke med - dette er jeg enig i.

Jeg ser utifra spørsmålet ditt at du ikke har det bra og at du både har mye å tenke på og også har det vanskelig i følelsene dine. Dette er slitsomt og tungt - men det er finnes hjelp å få. 

Om å forveksle tanker med sannhet

Det kan være lett å tenke at tankene våre er sannhet og at det vi tenker på er der av en grunn. Dette er ikke sant - og en tanke trenger ikke å stemme med virkeligheten. Dette er noe som er lurt å være ekstra obs på når man har det vanskelig. Jeg ser at du har tanker om at alle vil se rart på deg, at det å be om hjelp ikke vil fungere, at du blir verre av å skaffe hjelp og at du kanskje egentlig ikke trenger hjelp. 

I perioder der man har det veldig vanskelig (slik jeg tror at du har det nå) så kan det komme mange tanker i hodet som er lignende dem som du beskriver. Ofte har disse et overdrevent negativt innhold og er kanskje uttrykk for håpløsheten som personen opplever. Det kan være vanskelig å tro at noe skal fungere og gå bra når man er inne i en veldig vond periode. Det er da viktig å be om hjelp for å få hjelp til å komme ut av dette. 

Om det å be om hjelp

Det er helt vanlig at mennesker har tunge og vanskelige perioder. Det høres ut som om du skammer deg eller synes at det er feil eller dumt at du nå har det vanskelig. Du har tanker om at andre skal ser rart på deg og behandle deg annerledes dersom du ber om hjelp. Sannheten er at det kunne vært hvem som helst som hadde trengt denne hjelpen og neste gang er det noen andre sin tur. Det er ikke svakhet eller tegn på noe dumt dersom man ber om hjelp. Det er heller motsatt - det er både lurt og riktig å be om hjelp når man trenger det. 

Jeg tror som sagt at tankene dine om at det ikke skal fungere å be om hjelp ødelegger for deg nå. Svaret på dette ligger i fremtiden og det at du har tenkt at det ikke vil hjelpe betyr ikke at det ikke hjelper. Faktisk så vet vi det at det er bra å sette ord på de vanskelige følelsene og tankene man har for å få det bedre. Jeg råder deg derfor til å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Jeg kjenner ikke dine foreldre og vet ikke om det stemmer at de ikke vil ta det seriøst. Det at du tenker at de ikke vil ta det seriøst kan også være en del av de vanskelige tankene du har? Det er i alle fall bra dersom du klarer å si fra til dine foreldre om at du trenger hjelp slik at de kan hjelpe deg videre. Dersom du ikke klarer det er det lurt å kontakte helsesykepleier på skolen (når det åpner), Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Du kan få henvisning videre til BUP dersom du trenger det. Der jobber det personer som er vant til å hjelpe andre i lignende situasjoner.

Snakke med noen NÅ 

Det kan hende du trenger å snakke med noen om hvordan du har det med en gang og da kan du bruke tjenester som:

Kors på halsen

SnakkLitt

SOSchat

Alarmtelefon for barn og unge

Ønsker deg alt godt og håper at du får det bedre snart. Du er verdifull og god nok som du er - jeg heier på deg og sender deg en god klem. 

Med vennlig hilsen psykologen