Nå begynner jeg å lure på om jeg har sosial angst.

Jente, 14

I 8.klasse ble klassen min blandet sammen med elever fra andre skoler. I denne klassen møtte jeg noen fantastiske mennesker, jeg kan nå kalle venner, men jeg har et problem. Jeg har vanskeligheter med å være med dem alene. Vi pleier å henge sammen i en liten gruppe på ca.6 personer, og når jeg er alene med en av dem blir det vanskelig. Her om dagen spurte en av de om de ville henge med meg. Jeg har kjent denne jenta i et år nå, det har vært litt kleint mellom oss, men vi er venner. Jeg vil veldig gjerne bli likt av denne jenta, og vi har mye tilfelles, vi liker skole og er begge smarte, men vi har også mange ulikheter, hun har hatt/ har det ganske bra, mens jeg har panikkangst, helseangst og prestasjons angst, og ikke en så god far. I begynnelsen trodde jeg at nervøsiteten min kom av presentasjons angsten min, men nå begynner jeg å lure på om jeg har sosial angst. Jeg har i det siste hatt problemer med å være med på sosiale arrangementer, jeg blir så stresset. Kan du hjelpe meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 14 år

Jeg forstår at du har det strevsomt og gjerne vil finne mer ut av hva som gjør at du har det sånn og få litt hjelp til å få det bedre.

Det kan godt tenkes at du har utviklet sosial angst og det er derfor det blir så vanskelig for deg når du skal være sammen med noen i små grupper og du dermed blir mer synlig. Du skriver at du er plaget av angst på flere områder, og det er faktisk ganske så vanlig at en ubehandlet angst kan bevege seg over til det sosiale også.

Du kan både finne mer ut av hva som plager deg og få god hjelp hos enten Helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen. Begge er tilgjengelig for deg og kan tilby støttesamtaler over tid. De kjenner til mange gode hjelpeteknikker som kan være til god hjelp for deg nå, der du kan blant annet jobbe med selvfølelsen og selvtilliten din. Det tror jeg vil være veldig godt for deg! De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg synes også du bør snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. De må vite noe, slik at de kan være ekstra gode omsorgsgivere for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.8.2020

Oppdatert: 11.8.2020