Jeg vil ikke leve lengre og jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med.

Kjære deg.

Jeg forstår at du har det ordentlig vondt nå. Du er fortvilet og opplever ikke å bli forstått eller møtt på hvem du er. Det forstår jeg blir vanskelig for deg!

Du skal ikke ha det sånn som du har det nå, og du skal heller ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det tror jeg blir for strevsomt for deg. 

Det er viktig at du snakker med noen og får god støtte og hjelp nå og fremover. Det er flere som kan hjelpe deg. Du kan gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan de jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker som kan være til nytte for deg. De vil i tillegg vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Du kan også ta direkte kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. Du finner tjenesten under psykisk helse og rus på nettsiden til kommunen der du bor. Det er gratis, du trenger ingen henvisning fra lege og det er som regel kort ventetid før oppstart. 

Jeg vet ikke om du kjenner til http://www.hbrs.no? Det er en veldig fin nettside der du kan få mye god informasjon og videre hjelp til hvordan du skal gå frem for å få det bra med deg selv og med den du er og føler deg som. 

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen