Jeg vil bare at noen skal forstå.

Kjære deg

Det høres veldig strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn som har det og du skal heller ikke takle dette helt på egenhånd. Det blir for vanskelig.

Jeg vil oppfordre deg til å vise det du har skrevet ned til foreldrene dine. Eller du kan vise dem det du har skrevet inn her til oss i ung.no og svaret som du får av meg. Foreldrene dine bør vite hvordan du har det, slik at de kan først og fremst være ekstra gode og varme omsorgsgivere for deg, men også hjelpe deg til å få den hjelpen du trenger nå for å få det bedre. Foreldrene dine kan ta deg med til enten fastlegen for en vurdering eller de kan ta kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. Der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. Dere finner tjenesten på nettsiden til kommunen der du bor. Det er gratis, du trenger ingen henvisning og det er som regel kort ventetid. 

Du kan også gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kjenner flere gode hjelpeteknikker som jeg tror du kan ha nytte av nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. I tillegg kan de hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine, om det kjennes for vanskelig for deg. 

Du kan også ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen