Jeg føler jeg er ferdig med livet nå.

Jente, 13

Hei, jeg føler jeg er ferdig med livet nå alt er så tungt jeg sliter på ungdomsskolen med framføringer jeg ser rett ned og skjelver med klump i halsen og tårer. Jeg føler jeg ikke passer inn i byen jeg bor i. Jeg ser opp på himmelen og tenker ønsker jeg var der, ønsker jeg døde. Jeg har kuttet meg selv noen ganger men ikke nå lenger. Jeg er kald inni meg, sliten og trøtt. Våkner og tenker nå igjen må jeg igjennom dette igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det lenger før våknet jeg fordi familien min trenger meg får å ikke falle sammen. Nå glir jeg sakte ut de glemmer meg glemmer og kjøpe lørdagsgodt til meg sier jeg kan kjøpe min egen sjokomelk når mamma har kjøpt til oss men den var ikke til meg alikavel bare til de andre søsknene mine. Jeg har heller aldri likt å gå i singlet eller vært me å bade jeg liker å skjule kroppen min men får noen uker siden turte jeg æ gå i en singlet foran mamma men hun bedre meg om å ta på noe utta på å da falt jeg helt sammen. Unnskyld men jeg er sliten

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Det høres veldig trist og strevsomt ut for deg, og jeg forstår at du er fortvilet og føler deg ensom og lei.

Det du beskriver er alvorlig og bekymringsfullt. Jeg tenker du trenger ekstra omsorg nå. Du skal ikke være alene med tankene dine når du har det så vondt.

Slik jeg leser innlegget ditt, så ber du om hjelp. Du klarer ikke å ha det sånn som du har det nå og har hatt det over tid. Du opplever at de rundt deg ikke ser deg, og at du glir unna og mister deg selv. Det er ikke bra! Det er viktig å ta på alvor og det er veldig viktig nå at du søker hjelp.

Jeg vil be deg om å kontakte helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. Du vil bli tatt på alvor. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom kjenner til mange gode hjelpeteknikker, som jeg tror kan være til nytte for deg nå. I tillegg vil de vurdere om du trenger mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine om at du har det veldig vanskelig. Vær åpen og tydelig på at du trenger hjelp. Dessverre kan det være slik at de voksne er mest opptatt av seg selv, og derfor ikke fanger opp at barnet/ungdommen har det veldig strevsomt. Det kan være veldig vondt for den det gjelder, og hvis jeg forstår deg rett så ønsker du at foreldrene dine skal se deg og forstå, men det gjør de ikke akkurat nå og du blir veldig skuffet og lei deg. Det er forståelig! Vit at helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom også kan hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine. Det er de veldig gode på og du trenger ikke å være med i den samtalen, om du ikke vil.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 15.10.2020

Oppdatert: 15.10.2020