Jeg tror ikke foreldrene mine vil forstå at jeg trenger hjelp

Hei

Det er bra du spør om hjelp, for det må være slitsomt å være så nedfor og hate seg selv. Heldigvis finnes det hjelp å få. Jeg skal skrive litt om hva jeg tenker du kan gjøre for å få det bedre!

Å snakke med noen om hvordan du har det, er det beste du kan gjøre! Det er jo også det du skriver, og ønsker. Det er bra!

Du vil ikke at foreldrene dine skal få vite om det. Du tror de ikke vil forstå deg. Hvordan ville det vært om du først hadde snakket med helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på? Så kunne dere sammen snakket med foreldrene? Kan en helsesykepleier hjelpe deg å forklare foreldrene slik at de forstår hva det handler om?

Kan foreldrene dine se hvordan du har det? Ville de forstått av seg selv hvordan du faktisk har det hvis du ikke hadde latet som om du er glad? Ville det vært lettere for dem å skjønne det du sier når du forteller dem da?

Vil de fortsatt si at de tror det går over, hvis du forteller dem hvor lenge du har hatt det sånn? Og at du har det så vanskelig at du trenger hjelp for å få det bedre?

Er det noe du kan gjøre selv for å få det bedre? Kan du snakke med læreren din om konsentrasjon og skole? Kanskje er det noe læreren kan hjelpe med og tilpasse så det blir lettere?

Er det noe mat som gjør det lettere for deg å få i deg det du trenger? Er det noen aktiviteter du merker gir deg litt energi, som du kan gjøre mer av?

Helsesykepleier kan hjelpe deg videre til fastlege og fastlege kan kanskje hjelpe deg videre igje, hvis du trenger det. BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er ekspertene på dette, men da må nok foreldrene dine også vite om det.

Psykisk helsearbeider, ung.no