Går det an å ha svak sosial angst?

Hei jente 13 år

Det er fint at du skriver til oss om dette, for det er det mange som lurer på.

De fleste mennesker, spesielt i ungdomstiden, har litt sosial angst. Det er fordi vi lurer på hva andre mennesker tenker om oss og er redd for å bli kritisk vurdert av andre. Når disse "ukjente" menneskene blir litt mer kjente, så blir vi tryggere på at de nødvendigvis ikke tenker noe negativt hele tiden og vi kan slappe mer av og være oss selv.

Tenårene er den perioden i livet hvor vi er mest opptatt av å bli likt av andre, sammenligner oss med andre og mange får tanker om at de ikke er bra nok, pene nok, flinke nok o.s.v. Heldigvis blir dette lettere når du blir eldre, men det vil ta tid.

Kanskje kan det hjelpe deg at de fleste andre har det på lignende måte, mer eller mindre, men det synes bare ikke på utsiden. 

Det er mange som utvikler unngåelse når man kjenner på angst for sosiale situasjoner, dvs at du unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå ubehag, både fysisk og psykisk. Men hvis du fortsetter å unngå, så vil du også opprettholde og forsterke problemet. 

Det er bedre å møte det du frykter, det som gir ubehag, med å virke trygg utad, mens du innvendig kan si til deg selv at andre ikke er farlige, deres tanker og oppfatninger om deg er ikke så viktig for at du skal ha det bra. Minn deg på at noen liker deg og at det er bra nok.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må gjøre det motsatte av hva angsten vil du skal gjøre. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet.

Det er ikke lett, men øvelse gjør mester. Det å snakke med noen du stoler på kan også være til hjelp.

Ønsker deg lykke til og alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no