Føler jeg ikke hører til, hva skal jeg gjøre? Jente 15

Hei

Jeg forstår godt at den følelsen du kjenner på er vond. Du setter ord på noe som mange ungdommer forteller om når de skriver inn til oss: Det å føle seg annerledes og ensom selv om man har mange rundt seg. Noen skriver at de føler det sånn med vennegjengen, andre med familien. 

En slik følelse kan gjerne oppstå dersom man ikke snakker åpent og ærlig med de man har nære seg i hverdagen. Det kan hende man syns det er vanskelig å si hvordan man har det eller hva man strever med, fordi det ikke virker å være plass til det. Kanskje har familien ikke tid eller overskudd til å prate godt sammen? Er det mye krangling? Føler du deg ikke sett eller forstått av dem?

Eller kanskje er det vanskelig å vise sårbarhet og snakke om vanskelige ting med venner? Til tider ser det jo ut som at alle har det supert og gøy hele tiden, og at alle har noen å være sammen med (det er bare å ta en tur innom instagram/tik tok/snap), og da tenker man jo at det er standarden og sånn det er forventet å være. Så istedenfor å være ærlig om at ting kan være vanskelig - eller om hva man egentlig føler og trenger, så setter man opp et smilende fjes, en fasade, og viser andre at "alt er greit med meg, jeg har det bra". Men så er det kanskje ikke sånn. Jeg vet ikke om dette ga mening for deg eller om du kan kjenne deg igjen i noe av det? Men jeg vet at mange ungdommer føler det slik. 

Hvis man ikke føler seg forstått eller føler seg alene og annerledes, så trekker man seg gjerne bare ennå mer vekk fra de man egentlig vil ha nære. Man gjør det kanskje for å beskytte seg fra å bli skuffet eller fra følelsen av å ikke bli forstått. Så det er jo ikke så rart. Men på lang sikt blir avstanden til andre mennesker bare større og så er man i en negativ spiral der man kjenner seg alene og at ingen forstår en.

Når du spør hva du skal gjøre tenker jeg derfor at du bør forsøke å sette ord på hvordan du har det inni deg, til noen du stoler på. Tenk etter hvem du har rundt deg i livet ditt nå - hvem tror du det ville være størst sjanse at forstod og aksepterte deg uansett hva du sa? Start å snakke med denne personen! Det kan være en forelder, et søsken, eller en annen i familien. Det kan være en venn, eller en lærer/trener. Det vil kanskje føles skummelt å være ærlig om følelser som ikke er lette, men det er lurt å gjøre det.  

Forsøk å si hvordan du har det inni deg, uten å si så mye om hva du tenker at andre mennesker gjør feil. Bare fokuser på det som gjelder deg. Kan du forsøke å undre deg litt over hva som ville vært til hjelp for deg og? Det kan være lurt å si. Ved å snakke mer om hvordan man har det så er det lettere å bli forstått. Det er lettere for andre å komme deg i møte og ikke minst å dele med deg hvordan de har det. Jo mer man deler, jo mer nære hverandre kan man føle seg. Når du har forsøkt å snakke med en så kanskje det vil være lettere å snakke med flere etter hvert. 

Det går også an å forsøke å oppsøke nye miljøer eller lete etter nye interesser, hvis du kjenner at du ikke passer inn med de menneskene du er med nå. Er det noe du kunne tenke deg å drive med som det kanskje er tid for å starte på nå? en sport, en hobby eller et nettsamfunn du kunne tenke deg å besøke? Jeg ser av alderen din at det ikke er lenge til du begynner på videregående. Kanskje skulle du funnet en videregående skole å søke på vekk fra der du bor nå? Det kan føles godt å begynne litt med "blanke ark", dersom ting har blitt for vanskelig der man bor. Under svaret mitt finner du en del info om hvordan du går frem dersom du vil søke videregående et annet sted enn på hjemplassen din.  

Vi har også laget en fin artikkel på ung som heter jeg føler at jeg ikke passer inn. Den syns jeg du skal lese, den handler om det du tar opp. Der vil du finne flere tips til hvordan du kan snakke med de rundt deg og du vil også lese litt om hva som kan være en styrke med å føle seg annerledes. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du får forståelse og støtte dersom du får til å fortelle til noen rundt deg hvordan du har det om dagen. Det er skummelt men ofte blir ting bedre av det. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten