Jeg hater meg selv, orker nesten ikke å leve mer.

Kjære deg,

Det er vondt å lese de ordene du skriver. At du har det så vondt, hater deg selv så mye og får tanker om å ville gi opp allerede som 14 åring. Det finnes alltid en annen løsning enn å gi opp og smerten du føler nå, vil forsvinne etterhvert. Det går alltid over, selv om det tar tid.

Det er vondt når du ikke føler deg forstått og sett på den måten du ønsker og at det å få komplimenter bare gjør at du vil skade deg selv mer. Det er viktig at du utforsker dette selvhatet ditt, hvor det kommer fra (har du blitt krenket og kritisert mye av foreldrene dine, eller har du bygget opp hatet selv ved å gjenta det for deg selv?). Har du noen som kan utforske dette sammen med deg, er det lurt.

Hvis du ønsker å jobbe med selvhatet ditt, dempe det og lære å like og kanskje etterhvert elske deg selv, finnes det måter du kan starte dette på. Jeg vil sterkt anbefale deg å jobbe med dette, slik at det ikke utvikler seg og blir enda verre. Det er ille nok som det er nå!

Ungdomstiden er den verste tiden for dette med selvhat, når du går fra å være barn til ungdom oppdager du andre og deg selv på en ny måte. Man sammenligner seg selv med andre og ofte kommer du dårlig ut av den sammenligningen.

Det blir bedre og lettere når du blir eldre, men du kan og bør dempe presset og stresset som du opplever allerede nå.

God selvfølelse og livsglede kommer med det å akseptere seg selv, med sine styrker, svakheter, det du mestrer og ikke mestrer, og utseende slik det er fra naturens side.

En god start er å ha mest mulig medfølelse med deg selv. 

Det første du da må gjøre er å bli bevisst ditt selvkritiske indre. Hva er det egentlig du sier om deg selv? Skriv det gjerne ned, slik at du ser det svart på hvitt. Fortjener du slik omtale? Skulle du være like hard mot dine venner og familie?

- Ta et oppgjør med de negative tankene og spør deg selv om dette er tanker som gjør at du blir mer eller mindre glad i deg selv?

- Gi deg selv en "tabbekvote", du får gjøre minst 5 feil om dagen og hver gang du gjør noe du ikke synes var bra nok, så "plasserer" du det i tabbekvota?

- Våg å være svak; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere).

- Ikke mål din lykke og fremgang gjennom andre menneskers øyne.

- Våg å si nei. Medfølelse for deg selv handler også om å kjenne etter hva du virkelig føler og vil, ikke hva du tror at andre føler og vil.

...og sist, men ikke minst, vær snill mot deg selv. Du har kanskje noe å være glad for? Noen mennesker du setter pris på? Prøv å anerkjenne selv små ting i hverdagen som gir deg noe positivt.

 Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!» 

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg tror du vil takle livet og ditt indre stress bedre om du klarer å legge fra deg det presset du har lagt på deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper du kan ha nytte av.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no