Jeg føler meg veldig ensom og klarer ikke helt å finne meningen med livet

Hei

Ut fra det du forteller kan jeg forstå at du har det vanskelig. Det er leit at du føler deg ensom. Ensomhet er en vond følelse for de fleste, og det kan være vanskelig å snakke om det. Dette med vennskap er sårbart i ungdomsårene. Mange ungdom kan i perioder føle seg ensomme eller at vennskap endrer seg, og du ikke alene om å oppleve det du gjør. 

Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg når de venninnene du har gjør sosiale ting uten deg og så ser du bilder at de har det gøy i sosiale medier. Har du prøvd å snakke med de om dette? Jeg kan forstå at det kanskje kan oppleves litt sårbart å sette ord på dette til venninnene dine, men det kan kanskje være verdt et forsøk? Si gjerne at du vil at de skal spørre deg når de skal gjøre noe sosialt sammen, og at du til tider føler deg ensom og sitter mye alene hjemme. Er de gode venninner så forstår det det og forhåpentligvis invitere deg mer med i tiden fremover. Kanskje du også kan ta litt initiativ til å være sammen med dem og invitere de med på noe på fritiden?

Det er leit å høre at du ikke trives så godt på skolen og at du synes det er utfordrende å finne din plass i klassen. I tiden fremover så vil jeg råde deg til å prøve å snakke med de i klassen din og dele litt av hvem du er, slik at de kan bli bedre kjent med deg. For noen ganger så kan man komme i et uheldig mønster der man blir stille og ikke gir så mye av seg selv i møte med andre. Mitt beste, og viktigste, tips til deg er å være deg selv. Du finner kun ekte venner dersom du er deg selv 100%. 

Prøv å ta initiativ til kontakt med andre i klassen din som du kanskje ikke kjenner så godt. Kanskje det er noen som har felles interesse som deg som du kan invitere med til å finne på noe på fritiden? Prøv å bli kjent med noen i første omgang. Vennskap vokser gjerne frem etter hvert når man er blitt kjent og begge parter ønsker å dele noe mer enn å bare være kjent. Det kan ta tid å få nære fortrolige venner.

I tillegg vil jeg råde deg til å fortelle om at du synes det sosiale på skolen er vanskelig enten til læreren din eller til sosiallærer, eller at foreldrene dine snakker med kontaktlæreren din for deg. Da vet læreren hvordan du har det og kan hjelpe deg til å komme i kontakt med de andre i klassen din eller på skolen. Det hender ofte at sosiallærer eller kontaktlærere hjelper til ved å dele inn i studiegrupper og gjøre andre tiltak for at elever skal bli kjent og få seg venner på skolen. Det er ikke alltid ting er like synlig for læreren på skolen, derfor vil jeg råde deg til å dele dette med kontaktlæreren din eller andre, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg til å få det bedre på skolen og i klassen.

Å møte noen over en felles interesse er også en god ide. Så prøv å bli litt kjent med de du går på håndball med og del litt av hvem du er. Du skriver at du ikke passer med noen av dem, og kanskje det kan føles slik når de ikke kjenner deg og du ikke kjenner de så godt? Eller kanskje du kan melde deg på en annen idrett eller aktivitet som noen av de andre i klassen din deltar på? Da har dere noe felles utenfor skolen, som igjen kan gjøre det lettere å bli bedre kjent. Da vil du også kunne bli kjent med noen som har de samme interessene som deg. Synes du det er vanskelig å vite hva du skal snakke om og blir fort sjenert og stille, så vil jeg råde deg til å lese artikkelen under om nettopp dette tema.

Når jeg leser det du skriver så blir jeg bekymret for deg. Det er så viktig at du får snakket med noen om det du skriver her, og jeg tenker det er veldig lurt av deg å snakke med en voksen. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å snakke med helsesykepleier på skolen om du kjenner henne fra før. Men det er flere andre du kan snakke med, som sosiallærer, noen på helsestasjon for ungdom, eller noen som jobber i barne- og ungdoms tjenestene der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med barn og unge som strever med noe, for eksempel ensomhet og vonde følelser. Det kan være godt å sette ord på tankene du har til en som har tid til å lytte. 

Foreldrene dine bør vite at du har det såpass strevsomt, så de kan være gode omsorgspersoner for deg og gi deg støtte, trygghet og masse kjærlighet. Det trenger du nå. Du skal ikke være alene med disse tankene når du har det sånn som du har det nå. Men de ikke kan vite hvordan du har det nå med mindre du forteller de om det.

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv! Prøv også å finn gode og trøstende tanker å si til deg selv når de vonde og urettferdige tankene dukker opp. Samtidig som du, som sagt, snakker med noen om alt du går og tenker på som gjør det så vanskelig for deg!

Hvis du ønsker å prate med en voksen når familien, helsesykepleier eller andre ikke er tilgjengelig, så kan du i tillegg ringe Røde kors-telefonen «Kors på halsen» for barn og unge på tlf. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-22, og det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Eller du kan ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe, og tjenesten er anonym.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier