Hvordan være mindre sur på mamma

Hei

Det er helt normalt at du ikke alltid ville være den "blide jenta" når du er hjemme med familien din. Det du føler på gjelder nok alle mennesker! De fleste av oss føler oss mer avslappet og trygge hjemme enn ute. Derfor kan vi lettere tillate oss å være sure sammen med familien vår uten at det gjør noe. Det er jo på en måte bra at vi oppfører oss annerledes med venner enn med familien, ettersom venner ikke kjenner oss helt på den samme måten, og et vennskapsbånd er mer "skjørt" enn familiebåndet. Familien er der jo for oss uansett, og da tillater vi oss nok lettere å være sur med dem.

Det å være mer sur i stemmen mot foreldre og det å kjenne seg mer sur og lei seg inni seg, er en del av det som skjer når man går fra barn til ungdom. Det handler om at hjernen er i en voldsom utvikling og det lages mye hormoner. Det gjør at følelsene kan svinge ekstra mye i den alderen du er i nå. Små ting kan plutselig virke kjempedramatiske og som store problemer. Man blir lettere sur og lei seg men også lettere glad. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette? 

Du spør hvordan du skal slutte å ha en sur stemme hele tiden.

• Det første jeg tenker på, er at du rett og slett kan gi deg selv lov til å gå litt vekk om du kjenner at du blir sur. Det er bedre å vente litt og se om følelsene roer seg litt av seg selv, fremfor å "buse ut" med en dum kommentar som du senere angrer på, eller som lager drama og gjør mamma sur. Si ifra til mamma at du trenger litt tid for deg selv, og sjekk om det går bedre etter en stund.
• Kanskje kan det være lurt at du også tar en prat med mamma om at du lett kan bli sur og lei deg om dagen? Det kan være greit for henne å vite hvordan det er å være deg, da vil hun nok ta litt mer hensyn. Da er det smart å prate når det ikke er krangling fra før. Når dere er venner, når det er rolig, når det er god tid. Da hører man bedre på hverandre. Man får lettere sagt det man vil si når man ikke er sur fra før.  
• Du kan også spørre mamma hvordan det var for henne da hun var ungdom på din alder. De fleste foreldre har hatt det akkurat slik selv med sin familie da de var unge, som du har det nå. Så det er stor sannsynlighet for at mamma vil forstå bedre når hun minner seg selv litt på hvordan hun hadde det som 13-åring. 
• Du kan også forklare at selv om du er litt sur i stemmen om dagen så er du fortsatt glad i moren din. Kanskje det vil være godt for deg å få lov å si det også, da trenger du ikke tenke at moren din misforstår og du trenger ikke ha dårlig samvittighet om du blir litt sur senere. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan ditt forhold til mamma er, så får meg til å tenke at du bryr deg veldig om henne og ønsker et godt forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, dersom du vil snakke med mamma om det du føler på.

Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De kan gi deg flere tips. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten