Har hatt symptomer på angst/depresjon i 4 år. Hvordan bli bedre?

Jente, 16

Iløpet av de 4 siste årene har jeg hatt av og på symptomer på depresjon og angst. Jeg aner ikke hva som er galt med meg, men jeg har det ikke bra. Jeg har hatt perioder hvor jeg har skadet meg selv, det er lenge siden nå siden jeg prøver å kjempe for at kjæresten min skal slippe å se meg gjøre noe jeg lovte å aldri gjøre igjen. Jeg har iløpet av disse årene har jeg prøvd på en del samtaleterapi, men jeg hater det, jeg hater å sitte å snakke om hvordan jeg har det fordi jeg rett å slett ikke orker, og de stiller meg spørsmål jeg ikke vet svaret på og de ser på meg som om det er meningen at jeg vet hvorfor jeg har det sånn, jeg sliter med å være ærlig, og jeg sier til dem at det går bedre og bedre, dette ender med at jeg slutter å gå til dem fordi jeg er frisk eller noe. Helsesøstra jeg snakker med nå, jeg vil ikke mer, alt hun sier er «snakk med foreldre» «har du tenkt mer på å fortelle mamma?» ja jeg har tenkt, jeg vil ikke! Finnes det noen annen måte enn samtale for å bli bedre??

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16 år!

Det høres ut som du har strevd over tid og at dette selvsagt gjør deg sliten og lei deg.

Det er flere ting som slår meg i det du skriver. Du forteller at du har symptomer på depresjon og angst. Du skriver imidlertid ikke noe om du har fått en ordentlig utredning og eventuell diagnose. Dersom du strever såpass mye i hverdagen at det går utover din daglige fungering så er det lurt å få hjelp til dette gjennom ordentlig behandling. Du kan ikke få utredning hos helsesykepleier/helsesøster men du kan få det hos BUP. Da må du gå gjennom fastlegen først. Det som er bra med å få en utredning er at man kan få korrekt behandling. Det er forskjell på om man har generell angst, sosial angst, panikkangst, o.l. Det er også viktig å vite hvor dyp/alvorlig depresjonen er for å få korrekt behandling. Milde til moderate depressive tilstander behandles oftest gjennom samtaleterapi. Moderat til alvorlige depressive tilstander behandles gjerne gjennom både medikamentell behandling og samtaleterapi.

Det at du ikke er ærlig om hvordan du har det er nok det største hinderet for bedring. Dersom du forteller at du har det "bedre og bedre" så er det vanskelig for de som snakker med deg å plukke opp at dette ikke stemmer. Da vil de tro at det dere holder på med fungerer og så er det ikke sant. Da er det klart at du ikke får hjelpen du trenger. Dette hjelper ingen. Det kan være veldig vanskelig å åpne seg opp om hvordan man har det. Samtidig så er det vanskelig å ha det som du har det fra før og da er det kanskje lurt å gi det en sjanse å være ærlig om situasjonen din for å få korrekt hjelp.

Du er over 16 år så du trenger ikke å involvere foreldrene dine dersom du ikke vil. Men dersom helsesøster har oppfordret til dette er det kanskje sånn at hun antar at dette kunne vært lurt for deg og din situasjon. Det er vanskelig å stå alene med ting. Samtidig så er det du som bestemmer. Det er gratis å gå til BUP så du trenger ikke tenke på pengene.

Det finnes ulike terapimetoder men for å få best mulig hjelp må du helst få en utredning for å få riktig diagnose(r) og dermed også riktig behandling!

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.4.2021

Oppdatert: 4.4.2021