Hvordan kan jeg starte en samtale om det som plager meg?

Jente, 16

Hei. Jeg har sliti veldig mye de siste åra med udiagnosert depresjon (prøver ikke å selvdiagnosere). Det har til og med blitt så ille de siste to åra at jeg starta med selvskading. Dro til helsesøster og har fått timer der ca 2 ganger nå, men når jeg kom visste jeg ikke hvorfan jeg skulle starte så endte opp med at hun trudde at jeg bare hadde søvn problemer. jeg er veldig dårlig til p snakke om meg selv og hva jeg føler. Har veldig lyst til p faktsisk snakke om den psykiske helsa mi, men hater p snakke om meg selv. Føler at hvis jeg bringer opp deprisjon og angst høres det bare ut som at jeg prøver å selvdiagnosere, som er det jeg vil hindre at folk skal tro. Det er derfor jeg aldri har kunnet snakke med folk før. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte og hva jeg skal si. Føler det blir dumt, og kleint hvis jeg tar det opp, men trenger noen å snakke om det med. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre, eller hvor jeg kan starte?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om det som er vanskelig for deg.

Jeg kan godt forstå du synes det er vanskelig å starte en samtale om det som er strevsomt for deg. Å sette ord på det vi føler og tenker er utfordrende. Det kan være vanskelig å finne de rette ordene som beskriver det godt nok. Og det kan være skummelt å åpne seg for andre, med tanke på å bli tatt på alvor.

At du har en mistanke om at du har en depresjon og angst, er ikke det samme som å diagnostisere seg selv. Det er faktisk helt vanlig at mennesker mistenker hvilken diagnose de selv har. Og ofte har de rett. Det kan like gjerne gjelde deg. Det er helt greit å åpne en samtale med å si at du lurer på om du har det.

Når du kommer til helsesykepleier, kan du starte med å si at du har noe du vil snakke om, men at du synes det er litt vanskelig. Mest sannsynlig vil helsesykepleier hjelpe deg på vei. Fortell at du har en del spørsmål om depresjon og angst. Si at du gjerne vil vite noe mer om dette fordi du lurer på om du selv kan ha det.

Syns du det er vanskelig å si det, kan du skrive det ned i forkant og vise frem. Eventuelt kan du vise frem det du har skrevet til oss.

Jeg er helt sikker på at helsesykepleier vil ta deg på alvor.

Om du faktisk har en depresjon er det viktig at du får en diagnose. Depresjon er en forstyrrelse i hjernen som bør behandles. Fastlegen kan du gå til for å få vurdert om dette er en depresjon og evt. starte en behandling, og der kan du også få henvisning videre til utredning og behandling.

Uansett kan det være lurt å prate med noen rundt deg om hvordan du har det, og få forståelse og støtte i å komme til behandling, og støtte i å holde ut. Det er lettere å være en støttende venn, kjæreste eller forelder hvis man forstår hva som er galt.

For å hjelpe deg selv kan du være fysisk aktiv. Det er godt for kroppen og gjør at du føler deg bedre. Økt fysisk aktivitet betyr ikke at du må svette, ha spesielle klær eller gå på treningsstudio, men det er helsebringende om å "ta i så det svir" innimellom.

Utendørsaktiviteter, eller en god gåtur gir frisk luft og sollys, og det kan redusere stress, øke energinivået og virke positivt både på livskvalitet og søvn. Gjør det gjerne sammen med noen du trives med. Da blir det hyggeligere. Positive opplevelser sammen med andre utløser hormoner som gjør at du føler deg bedre.

Nok næring til kroppen er viktig. Spis variert og regelmessig.

Gjør hyggelige ting.

Her er en link til helsenorge.no hvor du kan lese mer om depresjon: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/deprimert-eller-trist/

Jeg legger også ved et par artikler med informasjon som kan være nyttig for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 29.10.2022

Oppdatert: 29.10.2022