Er i et forhold jeg ikke trives i, er gravid. Jente 20 år

Hei

Dette høres ikke greit ut og jeg blir bekymra for både deg, babyen og kjæresten din når jeg leser det du skriver.

Når du forteller om måten kjæresten din reagerer på ovenfor deg, så tenker jeg at han kontrollerer deg for mye med følelsene sine. Det er ikke sikkert han gjør det med mening, men det er det som skjer. Grunnen til at jeg tenker det, er at du forteller at du må passe på hvor du tråkker og at det skal lite til - bare du ser på han feil - før han endrer seg i følelsesuttrykket sitt ved å f.eks bli deppa. Det jeg reagerer mest på i du forteller er at du må sex med han når han har lyst, uten at du selv vil det. Disse tingene til sammen er ekstra alvorlige fordi du er gravid, og dermed har ansvar for helsen til både deg selv og babyen du bærer på.

Når man har ufrivillig sex er det å regne som et overgrep, selv om den man har sex med er en nær relasjon og en man kjenner godt. Det er viktig å huske at ingen har lov til å gjøre noe seksuelt med deg hvis du ikke vil, uansett om du er kjæreste med personen, om du tok det første steget, eller om du ville først, men så ombestemte deg. Du kan lese mer om hva som regnes som seksuelle overgrep i denne artikkelen.

Selv om kjæresten din har det vanskelig med seg selv er det ikke greit at han lar det gå ut over deg, eller krever ting av deg som er over dine grenser. Da må han selv ta ansvar for sine problemer og han må søke hjelp for å få det bedre med seg selv, slik at han kan være en god kjæreste og (snart) en trygg far. Han har en plikt til å gi god og trygg nok omsorg til barnet som nå snart blir født. Barnets rettigheter står det om i barneloven. For å klare dette er han nødt til å ha det greit med seg selv og sin psykiske helse.

Jeg forstår at du syns det er vanskelig med alle forventningene rundt dere og at du kjenner at du bryr deg veldig om han. Slike ting styrer gjerne valgene våre mer enn vi egentlig vil, og det kan gjøre at vi kan komme til å ta avgjørelser som ikke er gode for oss. Det viktigste tenker jeg, er at du følger dine egne behov, og at du tenker etter hva du og barna dine trenger. 

Det finnes hjelp å få, både for dere som snart foreldre, eller eventuelt for deg som alenemamma. Det er viktig at du tar situasjonen din på alvor og benytter deg av den hjelpen som finnes slik at du får tatt en god avgjørelse for familien din. 

Jeg anbefaler dere å søke hjelp med en gang. Dere kan få god hjelp på helsestasjon for ungdom eller på helsestasjonen der du følges opp i forbindelse med graviditeten. Er det på helsestasjonen du går så kan dere snakke med jordmor eller helsesykepleier der. Du kan også gå til fastlegen din din, om det er der du får svangerskapsoppfølging. 

Hvis ikke kjæresten din vil være med eller ikke selv mener at dere har et problem, så er det veldig viktig at du uansett selv diskuterer situasjonen din med helsepersonell. Det er lurt å få på plass en løsning som er trygg og god for deg og barna dine før du føder. Hva som vil bli den beste løsningen for dere fremover, kan jeg ikke svare på, til det vet jeg for lite om situasjonen deres. Men jeg tenker det er viktig at du ikke flytter sammen med kjæresten din hvis du ikke vil og du ikke føler deg trygg. Det aller viktigste er at du fokuserer på barna dine, både de du har og det nye som skal komme. 

Du kan også ta kontakt med amathea, de er en helsetjeneste som gir veiledning til gravide kvinner som har ulike utfordringer. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler om det å leve i et forhold der man blir kontrollert, og om hva man kan forvente av seg selv og kjæresten sin i et forhold. Les dem gjerne!

Jeg ønsker deg lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten