Jeg har gått opp en del i vekt og kjenner meg å langt unna der jeg var

Jente, 19

Hei, jeg har gått mye opp i vekt i forhold til hva jeg er komfortabel med og er vandt med. Det er nå et år siden jeg tok en abort. Jeg gikk først opp ca 5 kg fra før jeg ble gravid og fram til jeg tok abort. Men den største fysiske og psykiske belastningen har jeg kjent på nå det siste året etter det skjedde. Jeg følte meg helt annerledes etter aborten, og har gått opp 10 kg til. Er nærmere 20 kg tyngre nå enn før jeg ble gravid. Og jeg vil absolutt si at jeg var normalvektig før. Etter sommeren i fjor følte jeg på en forventning om at livet mitt skulle gå tilbake til dit det var før. Men jeg har slitt utrolig mye, og slitt mer psykisk enn noen gang. Begynner å føle meg sakte men sikkert mer som meg selv. Problemet nå er at jeg føler meg veldig fysisk tung og det gjenspeiles i hvordan jeg har det i hodet feks. Hvordan skal jeg klare å gå ned i vekt? Har slitt så mye med trening og har startet på dps fordi har deprisivt stemningsleie… føler meg så langt unna der jeg var for 1,5 år siden

Hei.

Vi er to som svarer deg, helsesykepleier og psykolog.

Helsesykepleier:

Jeg forstår at du sliter og ikke har det godt med deg selv. Du har vært igjennom en abort, noe som kan være en stor psykisk belastning. Mange tanker og følelser blir aktivert og det kan være en utfordring å komme seg videre.

Årsaken til at du har lagt på deg, kan være mange.

Sannsynligvis har du vært mindre fysisk aktiv
Stress og psykisk belastning kan påvirke appetitt og søvn, som igjen gjør deg mindre aktiv.
Hormonbalanse
Trøstespising?

Det er godt å høre at du begynner å føle at livet kommer gradvis tilbake. For å hjelpe deg med å gå ned i vekt, kan det være fint om du snakker med din fastlege og/eller fagpersoner på helsestasjon for ungdom.

Fint å høre at du har startet med samtaler på DPS, og det vil alltid være bra å dele sine tanker og følelser med fagpersoner.

Nedenfor kan du se flere artikler som kan gi deg tips og råd om kosthold og aktivitet.

Ønsker deg det aller beste.

Psykolog:

Så bra at du har fått samtaler på DPS, og at du sakte men sikkert begynner føle deg mer som deg selv igjen. Da høres det egentlig ut som du er på god vei til å få det bedre.

Underveis i bedring kan det nemlig kjennes ut som ingenting endrer seg, eller det kan være frustrerende at ting ikke går raskere eller bedre enn de gjør.

Det er fort gjort å sammenlikne seg med det beste av det vi har hatt, eller det vi ønsker oss aller mest skal være situasjonen.

Men det at det kjennes sånn ut betyr ikke at det ikke skjer noe, eller at du er akkurat på samme, dårlige sted fremdeles.

Du må alltid starte endring akkurat der du er, og ta det steg for steg.

Nå tenker du på alle kiloene du har lyst til å gå ned samtidig, og du tenker på all jobben du skal gjøre for å komme dit du vil - mentalt og fysisk - samtidig.

Det er alltid sånn at du må ta det litt og litt, og starte et sted.

Minn deg selv på alt du har gjort for å jobbe deg fremover og for å få hjelp til å få det bedre. Det er et sterkt bevis på at du kan klare det du bestemmer deg for å klare.

At vekt har blitt vanskelig etter en sterk påkjenning er ikke så rart, og at du kan få kjipe tanker og følelser knytta til det er heller ikke så rart. Det er menneskelig.

Men frykten du kjenner på for å ikke klare det du vil, eller tankene som kan komme om at du kanskje ikke klarer det, de er ikke sanne. De er bare tanker og følelser.

Når du nå jobber med å møte til samtaler om det som er eller har vært trist og tungt, og ønsker å gjøre endringen nå når du føler deg bedre, forteller meg at du allerede er i gang med jobben som kreves.

Fortsett å gjøre ting som er bra for deg, og som gir deg energi. Se om du kan gjøre små justeringer i hverdagen for å spise sunt og variert, og bevege deg noe. Da vil du nok se endringer.

Det er et poeng å ikke gjøre dette for stort eller vanskelig for deg selv. Det er fort gjort å bli overivrig eller bli frustrert og forsøke endre for mye på en gang. Da blir du fortere sliten, og så faller du av dine egne planer.

I stede for å bestemme deg for å trene tre ganger i uka, for eksempel, hva med å lage en plan for å gå fem minutter hver dag, eller gå en strekning du vanligvis tar bussen eller liknende.

Finn en måte å legg til en vane på noe du allerede gjør og har som vane, i stede for å finne på noe helt nytt å driver med. Da er det mye lettere å få en vane til å faktisk bli en vane, enn hvis du skal begynne med noe helt nytt.

Hvis du har lyst til å begynne med noe helt nytt, finn noe du faktisk har lyst til å prøve. “Alle” løper, men det er ikke sånn at løping er for alle eller at alle liker det like mye, for eksempel.

Ikke press deg selv til å spise tomater hvis det er en matvare du ikke liker i utgangspunktet.

Start med noe du liker eller er interessert i, og forsøk å lage en bitteliten vane med det som du så kan bygge på.

Jeg håper du får jobbet i terapi på DPS med hva som deprimerer deg, og med det som har vært vanskelig med aborten. Det kan antakelig også hjelpe mye på vaneendring og hverdagen din, for følelser som “setter seg fast” kan absolutt komme i veien for oss.

Til sist vil jeg si, selv om det er vanskelig: Forsøk å se fremover i stede for å sammenlikne deg selv med hvordan du har vært. Fortiden er over, fremtiden kommer, og akkurat nå er du akkurat her.

Du gjør ditt beste, og når kjipe tanker kommer er det fint å fokusere på akkurat det du får gjort her og nå. Tell det du får til, og hva du har gjort, i stede for alt det du gjerne skulle ønske var annerledes.

Vi legger ved noen artikler og lenker til deg, heier på deg, og ønsker deg alt godt videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier og psykolog, ung.no

Besvart: 28.5.2026