Er redd for mine egne tanker, for selvmordstankene kommer så brått på

Jente, 18

Hei. Jeg er en person som lytter alltid til andres problemer og setter andre før meg sjølv. Men når jeg sliter å trenger å snakke så føler jeg at jeg ikke har noen å snakke med. Enten så er det noen som har egne problemer å stri med og jeg ikke vil presse mine problemer på de. Også en av mine nærmeste venninner klarer jeg ikke å snakke med. Hver gang jeg tar opp noe, så sier hu: ja jeg skjønner, for den gangen. også begynner hu bare å snakke om ting som har skjedd med hu. Det føles som at hver gang vi snakker så går det tilbake til å handle om hu. Og jeg bare føler jeg plager alle. Og høsten 2020 var jeg ganske deprimert pga isolasjonen og da kom det til et punkt hvor jeg vurderte å ta livet mitt. Til og med når jeg fortalte henne dette så blei hu distrahert av en melding hu begynte å snakke om. Og nå merker jeg at det begynner å bli ganske mørkt for meg igjen. Jeg begynte å leite etter all slags piller i huset. Er redd for mine egne tanker, for selvmordstankene kommer så brått på.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg.

Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn som du har det og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Jeg forstår også at du blir skuffet over de rundt deg, og kanskje spesielt venninnen din, som ikke lytter og gjengir det du tilbyr henne. Det er ikke greit, tenker jeg. Venner skal være der for hverandre, og gi og ta og dele på godt og vondt. Nå som du har det vanskelig, så er det spesielt viktig at du blir sett, hørt og møtt på en god måte av venner og familie. Kanskje det kan være en idé å snakke med henne om hvordan du opplever vennskapet deres og få frem hva du ønsker deg og har behov for. Forhåpentlig så kan dere få til gode samtaler nå og fremover, og være der for hverandre.

I tillegg vil jeg anbefale deg å søke hjelp hos helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom. De er der for deg og kan tilby støttesamtaler over tid. De kjenner flere gode hjelpeteknikker som kan være nyttig for deg nå. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjenste i kommunen eller fra BUP.

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe må vite om hvordan du har det slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no, www.soschat.no og www.116111.no De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Besvart: 21.6.2021