Jeg gruer meg til å begynne på skolen og har begynt med selvskading igjen

Hei,

Så leit at du gruer deg såpass mye til skole. Det er slitsomt og vanskelig å ha det sånn, og jeg skjønner at du både blir lei deg av det, og ikke vil ha det sånn.

Det som likevel kan være viktig når du har det sånn er å bruke litt tid med den følelser og finne ut av hvorfor du gruer deg så mye.

Det beste er om det er noen rundt deg, venner eller familie eller noen du stoler på, som du kan snakke med om hvordan du har det og føler deg.

Når livet blir ekstra krevende og vanskelig er det viktig å søke hjelp, støtte og trøst hos noen andre mennesker hvis det er mulig. Det er noe av det som hjelper oss mennesker mest.

Det å snakke med noen kan ikke ta vekk at du skal begynne på skolen, eller fjerne de vanskelige følelsene du har, men antakelig kan det gjøre følelsene litt mindre overveldende for deg.

Selvskading handler mange ganger nettopp om det å kjenne seg overveldet, og som at det er noe du må gjøre med følelsene for å få de til å gå vekk. Men sannheten er at uansett hvor kjipe følelser kan kjennes ut, så er de ikke farlige og du trenger ikke gjøre noe med dem.

Faktisk er det sånn at om du lar deg selv kjenne på de følelsene som kommer så vil de kunne gå over fortere og bli mindre overveldende.

Følelser er informasjon til oss. Når du gruer deg så handler det om noe. Hva er det du gruer deg til? Nye folk og situasjoner? Mer krav? At de andre skal dømme deg, at du blir alene? Er det flere ting? En blanding?

Når det blir mer tydelig for deg kan du minne deg selv på at det å grue seg og få skrekktanker om det som kan skje, det handler om frykt for fremtiden - ikke om sannheten.

For sannheten er at du ikke vet hvordan det kommer til å bli på skolen. Det kan kjennes skummelt ut, men det er ikke farlig. Og det kan til og med tenkes - faktisk være sannsynlig - at mange gode ting kan skje som du ikke tenker på.

Følelser og tanker kommer og går, de er ekte, men ikke nødvendigvis sanne.

Hvis du ikke har noen å snakke med om dette eller selvskading vil jeg sterkt oppfordre deg til å skaffe deg det. Hvis du ikke kan snakke med venner og familie kan du ta kontakt med noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier på skolen du begynner på.

Du kan også skrive dagbok eller liknende for deg selv. Det å skrive kan fungere litt som å snakke. Kanskje det kan hjelpe deg frem til skolestart? Du kan sette av bekymringstid på ettermiddagen og skrive ned alt du kommer på som du er redd for eller gruer deg til.

Og så kan du passe på å skrive en liste med råd herfra:

• Husk at du ikke vet fremtiden
• Tanker og følelser kommer og går
• Vi mennesker tenker veldig mye rart og forskjellig som ofte handler om frykt
• Ingenting er håpløst selv om det kan kjennes sånn ut
• Det finnes hjelp om du trenger det
• Det hjelper å få trøst, hjelp og støtte fra andre mennesker
• Fokuser på her og nå, ikke tenk for langt frem når du blir overveldet

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no