Har det vanskelig, hvordan fortelle at jeg ønsker hjelp ved BUP?

Jente, 14

Hei, jeg har det litt vanskelig nå, da jeg var 9 ble jeg tat på og sont av en slektning jeg å pappa besøkte hver uke han var på samme alder som meg men jeg ble tvinger nesten hver uke til jeg var 12 år til dette, det er ikke noe jeg tenker mye på men kan gå langt in å jeg kan på pannikanfall/ angstanfall Jeg har altid måtte si god natt gla i deg fordi jeg tror det er siste gang jeg får se eksempel mamma eller pappa, jeg kan ligge våken å tenke på hvordan jeg skal få alle til å komme seg ut under en Brain og hvor brannen ville startet, jeg er også red for at noen skal komme å skyte oss, som utøya osv alt sånt, da har jeg ofte panikkanfall eller angstanfall, ingen vet om dette men det er veldig slitsomt. Jeg vet ikke helt om dere skjønner men jeg hoper det. Jeg tror at å gå til bup kan hjelpe men jeg føler mine problemer er får små, men jeg vill ikke at mamma skal vite at det er vanskelig, å at hun skal bekymre seg, hvordan burde jeg fortelle at jeg vil til bup å tror dere jeg får?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er veldig synd å høre at du har det vanskelig og at du har opplevd det du har opplevd. Ingen skal måtte oppleve dette!

Når man har opplevd noe så fælt som det du har opplevd er det mange som dessverre kan streve med ulike angstreaksjoner i etterkant. Problemene dine er absolutt ikke for små til å be om hjelp! Du både trenger og fortjener den hjelpen du kan få.

Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å fortelle foreldre at man ønsker å snakke med noen. Du skriver ikke om foreldrene dine vet at du har blitt utsatt for overgrep, men dersom de ikke vet det og du gjerne ønsker at de skal vite det kan det være godt å ha med en profesjonell voksen som kan være med på samtalen. Du kan også vise foreldrene dine det du har skrevet til oss her. Noen synes det er lettere å fortelle hvordan de har det gjennom tekst.

Snakk med helsesykepleier på skolen din. Han eller hun kan også henvise deg videre til BUP. Det kan også fastlegen din gjøre.

Jeg håper du klarer å fortelle det til foreldrene dine slik at de kan være der for deg og støtte deg. Jeg ønsker deg alt godt og håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 10.5.2021

Oppdatert: 10.5.2021