Jeg lurer på om det er normalt og hvordan kan jeg fikse det?

Hei

Det høres ikke greit ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil forstå mer av hva som skjer med deg og få det bedre. 

Det er litt vanskelig ofr oss her i ung.no å si hva dette kan være, og hovedgrunnen til det er at vi vet lite om deg og din bakgrunn, og vi kan ikke uttale oss kun på grunnlag av det du har skrevet inn til oss her. Det du beskriver kan minne om angstsymptomer, men om det er det det vet jeg ikke og det er viktig å få kartlagt noe mer og få flere historier og opplevelser fra deg for å være helt sikker på diagnostikken. 

Jeg blir bekymret for deg og tenker at du trenger litt ekstra med støtte og hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det tror jeg blir for vanskelig for deg!

Du skriver at du helst ikke vil prate med noen om dette, men jeg tenker at det er veldig viktig at du gjør det. Ved å fortelle noe om hvordan du har det inni deg, så kan du få den hjelpen du trenger for å få det bedre med deg selv og sammen med andre. Du kan og skal ikke ha det sånn som du har det nå!

Du kan gå til helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne mer ut av hva dette kan være. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror vil være til god nytte for deg nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Jeg vil i tillegg be deg om å snakke litt med foreldrene dine. Du trenger ikke å fortelle alt, men de bør vite noe om at du har det veldig vanskelig, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen