Ingen vil hjelpe meg, de bare sier at jeg må ta meg sammen.

Kjære deg

Du har det veldig vondt nå og har hatt det sånn en god stund. Det er ikke bra og det er uheldig at du føler at ingen kan hjelpe deg. Jeg forstår at du blir fortvilet når du kjenner deg så alene uten støtte fra de rundt deg. 

Det er viktig at du får hjelp. Du har selvmordstanker og det er alvorlig og veldig bekymringsfullt. Du bør ha noen å snakke med, slik at du får jobbet med de vanskelige tankene og følelsene du har. Du skal ikke forsøke å takle det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg. 

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv. 

Jeg vil først og fremst be deg om å snakke med foreldrene dine. De må vite noe om hvordan du har det, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. De kan også hjelpe deg slik at du kommer i kontakt med hjelpeapparatet, og de vil være viktig støtte for deg i den hjelpen du kan få der. 

Du bør også oppsøke helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av nå. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Det er ikke slik at du "bare kan ta deg sammen". Psykisk helse er mye mer sammensatt enn som så. Jeg forstår at det er vondt for deg når de rundt sier det til det.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen