Alt er så vanskelig og jeg vil bare forsvinne....

Jente, 19

Alt er så vanskelig. Savner vgs, selv om alt var ensomt og tungt da også, fordi da kunne jeg gå til helsesykepleier. Har blitt henvist til dps nå, men jeg bare føler at det ikke kommer til å hjelpe og at ingen kan hjelpe meg på en måte. Vil dø, men ikke sånn at jeg planlegger å ta livet mitt sånn i nærmeste fremtid. Men jeg er redd jeg kommer til å gjøre det en dag, hvis ting ikke blir bedre. Og jeg føler at det er det som kommer til å skje. Er ikke trist, og har ikke vært det på over et år nå, men bare føler meg tom og føler meg ofte veldig overveldet. Også føler jeg meg ensom, og har gjort det de siste 6 årene eller noe, og jeg takler det ikke mer. Skammer meg over hvor lite venner jeg har, og at jeg har funnet på så lite i ungdomstiden min. Men jeg har så dårlig selvbilde, og føler meg verdiløs og kjedelig. Har gått fhs i år, men må bo hjemme for å ta opp fag i år, og her har jeg ingen så jeg gruer meg og er redd alt blir verre. Jeg vil bare forsvinne.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du ikke har det så godt nå og at det er vanskelig å se fremover og at situasjonen din kan endre seg. Det som er fint er at du er henvist til DPS slik at du får hjelp selv om det kan ta litt tid.

Slik jeg forstår deg så savner du helsesykepleier du kan snakke med. Det er også helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Du kan be om samtale der og det kan være fint å snakke med noen mens du venter på å få hjelp på DPS.

Følelsene våre gir oss ikke alltid riktig informasjon og selv om det kjennes ut nå som at det ikke blir bedre så vil det bli det. Ikke gi opp!

Selvmordstanker er ofte et symptom på at man har det vondt inni seg og at man vil at det som er vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du?

Om det kan være en trøst så er det heller ikke uvanlig at man får det litt verre når man først har oppsøkt hjelp. Det er som oftest fordi man da vet at man skal få hjelp og symptomene kan forsterkes.

Du trenger ikke skamme deg over at du ikke har så mange venner og at du ikke har gjort så mye i ungdommen din. Det kan jo ha sine grunner at det har blitt slik for deg og det er ikke for sent å gjøre noe med det.

Hva kan du gjøre?

Ta en dag av gangen og lag deg en oversikt over hva du skal gjøre den dagen. Det kan være alt fra når du skal stå opp, spise og hva du skal gjøre og hvem du skal være med. Selv om du ikke har lyst så forsøk og gjør det likevel. Hensikten er å få en oversiktlig dag og å avlede vonde og triste tanker.

Skriv gjerne ned i en bok alle tanker du har. Som en dagbok som bare er din. Da får du sortert i tanker og følelser og det kan gjøre at du får det litt bedre.

Be om samtale hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom.

Kan du si til foreldrene dine at du ikke har det så bra for tiden?

Det å dele tankene sine med noen gjør at man føler seg litt mindre alene og det hjelper at noen kan trøste og støtte oss når vi ikke har det så bra.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Kanskje du kjenner deg igjen i noe der?

Håper du får det bedre snart. God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 17.5.2021

Oppdatert: 17.5.2021