Hvorfor er jeg trist etter at jeg har fortalt at jeg er bifil?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hvorfor du fikk en slik reaksjon etter at du kom ut av skapet. Du har nok tenkt veldig lenge og veldig mye før du endelig turte å sette ord på det du føler. Det vil si at du har brukt mye energi inni deg til å tenke på hva det rette vil være for deg å gjøre. 

Det er helt naturlig at du kjenner på en slags tomhet eller usikkerhet etter en slik opplevelse. Selv om du har tatt en bestemmelse og sagt hvordan du har det så betyr ikke det at alle de tankene du tidligere har hatt, plutselig har blitt borte. Det vil si at du har lenge kjent på det du føler, men du har også hatt dine tanker på både fordeler og bakdeler ved å si dette til dine foreldre. De negative tankene har du jo ennå i deg, selv om du har fått bekreftet at dette gikk veldig bra. Bruk derfor litt tid på å kjenne på dette. Gå igjennom samtalen du hadde med din far og kjenn etter hva du var redd for kunne skje. Det kan være mange ting du var redd for, som du har gruet deg veldig til og som du nå har fått avkreftet da det ikke skjedde. Det å da føle seg lettet, men samtidig litt tom er helt normalt. 

Du har brukt mye tankeenergi og dette bør du nå bruke tid på å gi deg selv hvile. Prøv å gjøre noen enkle øvelser der du finner ro i pusten din og i kroppen din. Kjenn at det du var bekymret for nå begynner å lette. Bruk så litt tid på å kjenne etter hva denne trishets-følelsen kommer av. Er det slik at du er trist for at du er bifil? er du redd for at du ikke skal finne deg en kjæreste? er du redd for at andre skal reagere annerledes når du forteller det til venner osv? Det er mange ting og tanker som kan gjøre deg trist, men tristhet er også et symptom på at du mangler trøst. Vær derfor ærlig med deg selv for å finne ut av hva du trenger trøst på. Kanskje er du veldig glad for at foreldrene dine tok dette så fint, men du savnet det å bli holdt rundt og spurt om hvordan dette var for deg og hvordan du har hatt det siden du begynte å kjenne på disse følelsene. Det kan være at du trenger det, og ikke bare gode ord om at alt er greit (selv om det også er bra). 

Bruk litt tid nå for deg selv, kjenn etter og vær ærlig. Du er i en tid da puberteten starter og det kan også kjøre at du kjenner deg ekstra usikker på alt. Da er det godt å få luftet ut litt av den frustrasjonen som ligger i deg. Ta dette så opp med dine foreldre og snakk med dem om det du kjenner på nå. Hvis du ikke kjenner at du blir møtt på dine følelser så kan du også snakke med helsesykepleier på skolen din. 

Sender deg mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg. Legger også ved noen artikler du kan lese. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.