Hva bør man spise ved høyt kolesterol og diabetes type 2?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Dette skjønner jeg det er vanskelig å finne informasjon om.

Vi i ung.no kan ikke gi spesifikke medisinske råd, og jeg vil råde moren din til å spørre om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog fra fastlegen sin. En ernæringsfysiolog kan sammen med moren din gå gjennom kostholdet hennes og komme med konkrete tilbakemeldinger på hva hun bør endre på med tanke på kolesterolet og blodsukkeret.

Helsedirektoratet har kommet med generelle råd for hva man bør spise, noe som også gjelder for de med diabetes type II. Det anbefales å ha et kosthold basert på:

• rikelig med grønnsaker
• daglig inntak av bær og frukt
• rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
• fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
• fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvarer framfor farse-produkter
• magre meieriprodukter
• matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
• begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose, og moderat bruk av energifrie søtstoffer
• begrenset mengde salt

I tillegg bør man ved diabetes type II ha ekstra fokus på:

• Det er ekstra viktig å begrense eller unngå mat og drikke med mye sukker.
• Inntaket av frukt og bær vurderes ut fra blodsukkerreguleringen, og det vil hjelpe å spise frukt til måltider, samt spre fruktinntaket utover dagen
• Det er ekstra gunstig å øke inntaket av belgvekster og nøtter.
• Inntaket av grove kornprodukter (mye fiber) bør være som hos befolkningen generelt, men det er viktig å se på den totale karbohydratmengden i et måltid og fordele inntaket over flere måltider

Mye av dette vil gjelder også ved høyt kolesterol, hvor det anbefales å begrense inntaket av mettet fett og kolesterolrike matvarer. Mettet fett er det du finner i kjøtt og meieriprodukter, samt fra kokos- og palmeolje. Det er ikke alltid så lett å vite hva slags mat som bidrar med mye mettet fett, fordi det ofte ligger skjult i matvarer som kaker, kjeks, snacks og annen ferdigmat som pizza, pølser og lignende. Den enkleste måten å unngå mettet fett på, er å velge rene produkter av kjøtt fremfor farse- og kjøttdeigsprodukter, og magre fremfor fete meieriprodukter. I tillegg bør du være litt bevisst på hva slags mat som kan inneholde mye palmeolje.

Slik kan du få i deg mindre mettet fett:

• Margarin fremfor smør
• Kesam fremfor rømme
• Cottage cheese fremfor smøreost
• Gulost med 17 % fett fremfor 37 % fett
• Skinke og kalkunpålegg fremfor servelat og salami
• Mager leverpostei fremfor andre typer leverpostei
• Skummet melk eller ekstra lett melk fremfor helmelk
• Lettyoghurt fremfor andre typer yoghurt
• Karbonadedeig fremfor kjøttdeig
• Rent kjøtt fremfor farseprodukter (pølser, kjøttkaker, kjøttdeig)
• Nøtter fremfor potetgull
• Oliven og avokado fremfor fetaost i salaten

Siden transfett er minst like skadelig som mettet fett, bør du begrense inntaket av matvarer som inneholder transfett. Matvarer der det står "hydrogenert fett", "delvis herdet fett" eller "delvis herdet olje" i varedeklarasjonen, inneholder transfett. Heldigvis er det mindre transfett i norske matvarer enn det var tidligere, men fremdeles finnes det transfett i en del kjeks og ferdigkaker og visse importerte varer.

Umettet fett, som er det fettet du bør spise, finner du blant annet i oljer (kaldpresset rapsolje eller kaldpresset olivenolje er særlig bra), nøtter, avokado, oliven og ikke minst fet fisk som laks, ørret, sild og makrell.
Som du ser er det mye informasjon, og det er viktig at kostholdet ikke blir for ensformig eller at moren din kutter ut store matvaregrupper. Det kan derfor være lurt å oppsøke hjelp fra helsepersonell for å hindre dette.
Jeg legger ved noen nyttige artikler som du kan ta en titt på. Det er også mulig å finne mye informasjon om anbefalt kosthold ved diabetes på Diabetesforeningen sine hjemmesider. Her finner du også litt om tilstanden, kostråd og behandling.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no