Jeg vil prøve meg på lavkarbo, men er kresen - hva kan jeg spise?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Den tradisjonelle lavkarbodietten er en diett der man først og fremst kutter ut eller reduserer inntaket av karbohydrater. Karbohydratrike matvarer inkluderer blant annet korn (brød, potet, ris, pasta, knekkebrød, rundstykker, boller, kjeks), frukt, søtsaker, enkelte sukrede melkeprodukter og potetgull. Man reduserer inntaket av karbohydrater ved å erstatte slike matvarer med mer protein- og fettrik mat, slik som fisk, egg, kylling, kjøtt, frø, nøtter, grønnsaker (mindre karbohydrater enn frukt), oljer og helfete meieriprodukter.

Når kroppen din får lite karbohydrater over tid vil den begynne å bruke mer fett og protein som energikilder fremfor karbohydrater, ettersom kroppen ikke får nok av dette. For mange betyr det at mengden fett og muskler på kroppen reduseres. Hvor mye dette reduseres kommer an på mengden karbohydrater og mengden kalorier som man får i seg.

Hvis du spiser veldig lite karbohydrater så vil fett- og muskelforbrenningen øke mer, men det kan også gi en del ubehagelige bivirkninger dersom du spiser så lite karbohydrater. Du kan merke bivirkninger som hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer og lite energi. For mange er det vanskelig å trene og fungere i hverdagen uten nok karbohydrater, og dietten blir vanskelig og krevende å følge i lengden.

Med lite karbohydrater i kostholdet kan det også bli utfordrende å få i seg nok fiber, noe som er viktig for en frisk tarm og jevnlig avføring. Det kan i tillegg bli utfordrende å få i seg nok vitaminer og mineraler. Mange får i tillegg et økt inntak av mettet fett og kolesterol ettersom karbohydratene erstattes av mer fettrike matvarer. Over tid kan dette påvirke hjerte- og karhelsen din, da et høyt inntak av mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig at du også fokuserer på å få i deg det sunne, umettede fettet (fisk, nøtter, olje, avokado) fremfor det mettede fettet (helfete meieriprodukter, fete oster, rødt kjøtt, prosessert kjøtt osv). Mye kjøtt i kostholdet er heller ikke så gunstig for helsa, hvor spesielt prosessert og rødt kjøtt øker risikoen for ulike kreftformer, slik som tykktarmskreft.

Vi anbefaler ikke friske personer å følge en lavkarbodiett. Barn og ungdom skal være spesielt forsiktige med å følge dietter, da de er i utvikling og ekstra utsatt for å bi berørt. En diett fører til at enkelte matvaregrupper utelates fra kostholdet, som igjen gjerne fører til at du ikke får nok av noen vitaminer og mineraler. Kan du vite at du får nok B-vitaminer, kalsium og jod når du kutter ut brødvarer og melkeprodukter? Uten disse kan utviklingen av kroppen og skjelettet ditt de neste årene bli mangelfullt, noe som igjen kan gi deg helseplager resten av livet. Dette er også næringsstoffer som det er vanskelig å få dekket gjennom matvarer på en lavkarbo-diett.

Dersom du ønsker å eksperimentere med lavkarbo vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier eller fastlegen din, slik at du kan få kvalifisert veiledning og passe på at din helse og utvikling ivaretas godt. Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette dessuten alltid følges opp av helsepersonell, nettopp for å forebygge at du utvikler noen mangler på næringsstoffer.

Fastlegen din kan også henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog, som sammen med deg kan gå gjennom kostholdet ditt og komme med tips til hvilke andre matvarer som du bør inkludere. Dette blir dessverre vanskelig for oss i ung.no, da vi ikke får stilt deg oppfølgingspørsmål eller undersøkt deg ytterligere.

Det viktigste er at du finner et kosthold som du trives med og er bra for helsa. Vi har skrevet en artikkel om anbefalingene for et sunt kosthold, og denne kan du lese her:

Tips til et sunt, balansert og variert kosthold

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no