Jeg sårer folkene rundt meg, hvorfor tenker jeg ikke konsekvenser?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg synes at du er alt for hard mot deg selv! Først ramser du opp alt du har å være takknemlig for, og så fortsetter du med hvor dum du er og hvor mange feil du gjør?

Vær litt raus med deg selv, snakk deg selv opp, i stedet for denne negative beskrivelsen av deg selv.

Det er flott at du er bevisst på at noe av det du gjør sårer andre. Du skriver faktisk at du sårer vennene dine både fysisk og psykisk. Hvordan klarer du å såre noen fysisk? Banker du dem? Slår du til dem?

Når du er så bevisst på at du ikke tenker konsekvenser, så kan du starte der. Alt du øver på, blir du bedre til. Derfor skal du ta situasjon for situasjon, analysere situasjonen og se hva du eventuelt kunne gjort annerledes.

Du høres ut til å ha både gode venner og en god familie. Be om hjelp! Si at du er lei av at atferden din ødelegger for andre og de kan være med og stoppe deg. Minne deg på at dette er feil måte å snakke på, eller agere på.

Men vær litt snill med deg selv. Ingen ville vært med deg hvis det var så galt som du beskriver. Du kan gjerne fortelle vennene dine at du setter pris på at de støtter deg og er med deg, selv om du sårer dem og innimellom ikke virker som du setter pris på dem.

Jeg tror det ville vært bra for deg å snakke med noen. En person som kan lytte til deg og gi deg råd, og som ikke er en del av familien din eller venneflokken din. Du kan oppsøke helsestasjon for ungdom, der vil du få snakke med noen, og det vil være gratis.

Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)