Sa jeg hadde autismespekterdiagnose,nå ignorerer medstudenter meg, hvorfor?

Gutt, 20

Hei. Jeg vet ikke helt, men jeg føler at jeg har blitt utsatt for en form for mobbing/utestenging på universitetet nå. Første uken var det fadderuke, og jeg var med på den, fordi jeg ville være med på moroa, men så var det en aktivitet som het speedfriending, og den gikk ut på at vi skulle presentere en egenskap hver innad i faddergruppen. Jeg fortalte at jeg hadde autismespekterdiagnose, men det falt ikke i god jord, og etter det har folk bare ignorert meg fullstendig. Nå til dags føler jeg at folk på universitetet har en form for fordommer mot meg, på grunn av autismediagnosen min. Kan det hende at de ikke har forståelse for hva det egentlig er? I tillegg er det ikke første gang jeg har opplevd en slik situasjon, fordi både på barne-, ungdoms- og videregående skole har jeg opplevd den form for at de andre elevene har hatt en del fordommer mot meg, forskjellsbehandlet meg og mobbet meg for den personen jeg er. Hva bør jeg gjøre for å muligens dempe dette? Takk for svar på forhånd.

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Det er utrolig vondt og sårende å oppleve at medstudenter trekker seg unna etter at du har delt noe så personlig. Det at de ignorerer deg handler om deres egne begrensninger, usikkerhet, mangel på kunnskap og modenhet, ikke om din verdi som person eller hvilken diagnose du har.

Det er viktig at du ikke definerer deg selv ut ifra en diagnose. Du er ikke en diagnose!! Du er en gutt som er 20 år og som er helt unik på din spesielle måte.

Husk at alle ungdommer har sine positive og negative sider, i sum blir det likt! Alle kjemper ulike kamper som ikke andre kan se. De fleste ungdommer er misfornøyde med seg selv på ulike måter.

Du har dine utfordringer, men du har også behov for sosial kontakt med andre og som de fleste ungdommer, ønsker du også å bli likt av andre og ikke skille deg ut.

Autisme fører gjerne med seg noen problemer knyttet til det å være sosial og sammen med andre. Det kan være sårt å føle at man ikke henger helt med eller skiller seg ut i det sosiale, og det kan være slitsomt å jobbe mye med å tilpasse seg andre.

Det kan også være et godt tips å oppsøke miljøer med folk som har samme interesser som deg. Er det noe du liker godt, driver med? Kanskje det finnes en klubb eller forening du kan være med i? Ofte lettere å komme i snakk med noen som liker det samme som det. Da har man noe til felles som kan gjøre samtaler og det å bli kjent lettere.

Noen ganger tar det tid å finne den som passer for deg, men man skal ikke gi seg.

Disse tankene og følelsene du skriver her, tenker jeg at det er lurt at du snakker med noen om. Når du får noen å snakke med om det du er bekymret for vil du både få hjelp til å bli mindre bekymret og du vil få hjelp slik at du får det bedre i dag. Får deg flere venner og bedre sosialt liv.

Du kan få hjelp med det du sliter med av vanskelige tanker og følelser.

Hva om du kontaktet studentombudet eller studieledelsen? Der er det en uavhengig person på universitetet som er der kun for å hjelpe studenter i vanskelige situasjoner. De kan gi deg råd, bli med deg i møter og hjelpe deg med å navigere systemet. Dette er helt gratis og konfidensielt.

Både dine foreldre og helsestasjon for ungdom vil hjelpe deg slik at du få bedre tanker og følelser og får det bedre med deg selv.

Jeg legger ved en del artikler her til deg som du kan ta en nærmere titt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til videre og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 9.9.2026